Behandlingsreiser til utlandet — hvem får tilbudet, og hva stopper søknaden
Behandlingsreiser er en statlig ordning med en lukket diagnoseliste: revmatisk inflammatorisk leddsykdom, psoriasis, astma og atopisk eksem hos barn, senskader etter poliomyelitt og langsomt progredierende ALS/PLS. Autisme, ADHD, cerebral parese og psykisk utviklingshemming står ikke på listen og gir ikke rett til behandlingsreise alene. Men diagnosen er bare halve vurderingen: søkeren må også kunne nyttiggjøre seg et gruppebasert behandlingsprogram i utlandet. Søknaden sendes på papir til Oslo universitetssykehus, og fristen ligger et helt år før reisen.
Når gjelder det
- Barnet eller den voksne har en av de fem diagnosegruppene på listen — ofte som tilleggsdiagnose ved siden av en nevroutviklingsforstyrrelse
- Barn i alderen 3–18 år med astma og/eller atopisk dermatitt
- Barn og unge under 19 år, eller voksne over 18, med juvenil idiopatisk artritt eller annen inflammatorisk leddsykdom
- Voksne med psoriasis, postpoliosyndrom eller langsomt progredierende ALS/PLS
- Det er den somatiske tilleggsdiagnosen som er inngangen — ikke autismen, ADHD-en eller utviklingshemmingen
Hele guiden er gratis i Sydvest.
Slik går du fram, dokumentasjonen du trenger, vanlige feil — og svar på det som gjelder akkurat din situasjon.
Se hvordan appen virker →Kilder
Se også
- Klage på avslag om behandlingsreise til utlandet
- Mestringsopphold og helsesportsentre
- Pasientreiser — refusjon av reiseutgifter til behandling
- Ledsager på pasientreise — når noen må være med
- Rettigheter i spesialisthelsetjenesten — frist for vurdering, fritt valg, klagerett
- Autisme og fysisk helse — somatiske utfordringer og atypiske smerter
- Behandling og oppfølging av cerebral parese
- Arbeidsrettet rehabilitering
Dette er skrevet for å hjelpe deg å forstå hva du kan be om, og er ikke juridisk rådgivning. Satser, frister og regelverk endres — sjekk alltid mot kilden før du sender noe.