Guider · 240 guider
Helse
Fastlege, BUP, HABU, habilitering, medisiner og oppfølging i spesialisthelsetjenesten.
Alle guider om Helse · A–Å
- ACT og FACT — oppsøkende behandlingsteam for voksneACT (Assertive Community Treatment) og FACT (Flexible Assertive Community Treatment) er tverrfaglige behandlingsteam som oppsøker deg hjemme eller i…
- ADHD og angst (komorbiditet)Ofte begge deler, og det er verdt å skille dem, fordi de behandles ulikt. Den viktigste forskjellen ligger ikke i om barnet vegrer seg, men i…
- ADHD-medisin som ikke virker eller gir bivirkningerIkke stopp medisinen på egen hånd. Kontakt forskrivende lege (fastlege eller spesialist) skriftlig med konkrete observasjoner og be om justering av…
- ADHD-medisin til barnADHD-medisin til barn deles i sentralstimulerende (metylfenidat og amfetamin) og ikke-sentralstimulerende (atomoksetin, guanfacin). Medisin er ett av…
- ADHD-medisin under graviditet og ammingDet er ikke et enkelt ja eller nei. Sentralstimulerende ADHD-medisiner (metylfenidat, amfetamin) frarådes generelt under graviditet, særlig i første…
- Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)Ja, det er noe annet, og forskjellen er ikke teknisk finpuss. Kognitiv atferdsterapi arbeider med **innholdet** i tankene — er de sanne, holder de…
- Akutte situasjoner og helsetjenesten ved autismeAkutte situasjoner på legevakt eller sykehus er spesielt utfordrende ved autisme fordi de er uforutsigbare, sensorisk krevende og krever rask…
- Alarmbrikke ved sengevætingEn alarmbrikke (fuktighetsalarm) reagerer på de første dråpene fuktighet og vekker barnet umiddelbart. Over syv til fjorten uker lærer kroppen å…
- Alternativ behandling og kosttilskudd — hva sier forskningen?Alternativ behandling og kosttilskudd er svært utbredt blant familier med barn med nevroutviklingsforstyrrelser. Forskningen støtter **ikke** de…
- Alvorlig atferdsforstyrrelse (F91) — hva skiller det fra ODDAlvorlig atferdsforstyrrelse (F91.1/F91.2) skiller seg fra ODD ved at atferden innebærer brudd på andres grunnleggende rettigheter — vold…
- Ambulant behandling — hjelp hjemme i stedet for på klinikkJa. Ambulant behandling betyr at helsepersonell kommer til deg — hjemme, på skolen, på jobben eller i nærmiljøet ditt — i stedet for at du møter opp…
- Angst som komorbiditet ved autismeAngst er den vanligste komorbide tilstanden ved autisme og forekommer hos mellom 40 og 80 prosent av autistiske barn og voksne. Angsten kan arte seg…
- Angstbehandling tilpasset autisterStandard angstbehandling som kognitiv atferdsterapi (CBT) kan fungere for autister, men krever betydelige tilpasninger for å være effektiv.…
- AntiepileptikaAntiepileptika demper anfallsaktivitet i hjernen og er førstevalg i behandlingen av epilepsi. Det finnes mange preparater med ulike…
- ARFID – behandling og utredningARFID behandles med gradert eksponering, kognitiv atferdsterapi (KAT) og ernæringsveiledning. Behandlingen er individuelt tilpasset undertypen av…
- ARFID hos voksne – diagnostikk, behandling og hverdagslivARFID hos voksne utredes primært via DPS eller privatpraktiserende psykolog – ikke HABU eller BUP. Behandlingstilbudet er vesentlig smalere enn for…
- ARFID hos voksne — behandling og livskvalitetARFID hos voksne er underdiagnostisert og behandlingstilbudet i Norge er begrenset. Kognitiv atferdsterapi (CBT) tilpasset ARFID og gradert…
- ASK – alternativ og supplerende kommunikasjonASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) er alle former for kommunikasjon utover tale – fra peking og gester til bilder, symboler…
- ASK — alternativ og supplerende kommunikasjonASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) er alle metoder som brukes for å kommunisere når talen er utilstrekkelig eller fraværende. Det kan være…
- ASK — alternativ og supplerende kommunikasjonASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) er alle måter å kommunisere på utover tale — fra enkle bildekort til avanserte talemaskiner. Retten i…
- Atferdsforstyrrelser — behandling og hva som faktisk hjelperAtferdsforstyrrelser (F91) hos barn og ungdom behandles mest effektivt med evidensbaserte foreldreveiledningsprogrammer og multisystemisk terapi…
- Audiopedagog og hørselstap — tilrettelegging og hjelpemidlerHørselstap hos barn utredes av audiolog på sykehus. Audiopedagoger i PP-tjenesten og Statped hørsel bistår med tilrettelegging på skolen og…
- Auditiv prosesseringsvanske (APD) – når øret hører men hjernen sliterAuditiv prosesseringsvanske (APD – Auditory Processing Disorder) betyr at hørselen er normal, men hjernens evne til å tolke og bearbeide…
- Autisme og fysisk helse — somatiske utfordringer og atypiske smerterJa. Mange autister opplever smerte, ubehag og sykdom annerledes enn nevrotypiske — noen er hypersensitive, andre er hyposensitive. Atypisk…
- Autisme og hormonelle endringer — menstruasjon, overgangsalder og graviditetJa. Mange autistiske kvinner opplever tydelig forverring av autismesymptomer i forbindelse med menstruasjon (særlig PMS-fasen), graviditet og…
- Autistisk katatoni: gjenkjenning og håndteringAutistisk katatoni er en alvorlig, underdiagnostisert tilstand som rammer en betydelig andel av autistiske personer — særlig i ungdomsalder. Den…
- Autistisk utbrenthet — hva det er og hva som hjelperAutistisk utbrenthet er en alvorlig tilstand som rammer mange autister, særlig etter lange perioder med masking (å skjule sine autistiske trekk)…
- Autistisk utbrenthet hos barnAutistisk utbrenthet («autistic burnout») er en reell og godt beskrevet tilstand der autistiske personer, etter en periode med høy…
- Barn med autisme og ADHD har høyere risiko for overvekt — hva kan vi gjøre?Barn med autisme og ADHD har to til tre ganger høyere risiko for overvekt enn jevnaldrende, på grunn av en kombinasjon av medisinbivirkninger…
- Barnet mitt har mye vondt, men legene finner ingenting — hva kan det være?Når kroppslige symptomer er reelle og vedvarende, men ikke forklares av påvisbar organisk sykdom, kalles det funksjonelle eller medisinsk uforklarte…
- Barns rettigheter på sykehus — og foreldrenesBarn på sykehus har særlige rettigheter nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven. Foreldre har rett til å være til…
- Behandling av angst hos barn og ungeKognitiv atferdsterapi (KAT) er førstlinjebehanding for angst hos barn. Det tilbys gjennom barnepsykiatrisk poliklinikk (BUP) etter legereferanse.…
- Behandling av angst hos voksneKognitiv atferdsterapi med eksponeringselementer er den mest effektive behandlingen for angstlidelser. Unngåelse er det som opprettholder angsten…
- Behandling av artikulasjonsvanskerArtikulasjonsvansker behandles av logoped gjennom målrettet øvelse av enkeltlyder i systematisk progresjon. Behandlingen har god effekt og bør starte…
- Behandling av atferdsforstyrrelser (PMTO, MST)Behandling av atferdsforstyrrelser baseres primært på foreldreveiledning og familietiltak, ikke medisin. PMTO (Parent Management Training Oregon) er…
- Behandling av bipolar lidelseBehandling av bipolar lidelse kombinerer medisin og psykologisk behandling. Stemningsstabilisatorer er bærebjelken i medikamentell behandling, og…
- Behandling av DCDErgoterapi med task-orientert tilnærming er den best dokumenterte behandlingen for DCD. Fysioterapi støtter opp om balanse, styrke og kondisjon.…
- Behandling av depresjonKognitiv atferdsterapi og antidepressiva (SSRI/SNRI) er likestilte førstevalg ved moderat depresjon. Kombinasjonsbehandling gir best effekt ved…
- Behandling av depresjon hos barnDepresjon hos barn er en reell og behandlingstrengende tilstand. Kognitiv atferdsterapi (KAT) er første linje, og involverer gjerne foreldrene.…
- Behandling av dissosiative lidelserTraumefokusert terapi er grunnpilar i behandling av dissosiative lidelser, men stabilisering og trygghet må komme før traumearbeid kan starte.…
- Behandling av dystymiPsykoterapi — særlig kognitiv atferdsterapi (KAT) og interpersonlig terapi (IPT) — er primærbehandling ved dystymi. Antidepressiva (SSRI) brukes ved…
- Behandling av enkopreseBehandling av enkoprese starter alltid med tarmtømming, deretter vedlikeholdsbehandling med laksantia i måneder, og parallelt toalettrening med faste…
- Behandling av enurese (sengevæting)Alarmbrikke er den mest effektive langtidsbehandlingen for sengevæting og anbefales som førstelinje for barn over sju år. Desmopressin (nesespray…
- Behandling av fobier hos barn — ett-sesjons-behandling og CBTEtt-sesjons-behandling (OST) er den best dokumenterte behandlingen for spesifikke fobier hos barn. Det er en intensiv, guidet eksponeringssesjon over…
- Behandling av funksjonelle lidelserFunksjonelle lidelser behandles med tverrfaglig tilnærming som kombinerer gradert aktivitetsøkning, psykologisk støtte og eventuelt medisin for…
- Behandling av generalisert angstlidelse (GAD)Kognitiv atferdsterapi (KAT) med fokus på bekymringseksponering er den best dokumenterte behandlingen for GAD. Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)…
- Behandling av ODD — hva forskningen sierODD behandles primært med foreldreveiledningsprogrammer som PMTO og De Utrolige Årene — ikke med individuelle samtaletimer med barnet alene.…
- Behandling av panikklidelseKognitiv atferdsterapi (KAT) med interoceptiv eksponering er den mest effektive behandlingen for panikklidelse og gir svært god prognose. SSRI brukes…
- Behandling av picaDet finnes ingen enkelt løsning for pica. Behandling kombinerer medisinsk kartlegging og eventuell ernæringsbehandling, miljøtilpasning som…
- Behandling av selektiv mutisme – hva virker og hva gjør vi?Selektiv mutisme (SM) behandles primært med atferdsterapi/KAT (kognitiv atferdsterapi), spesielt teknikker som gradert eksponering og stimulusfading.…
- Behandling av separasjonsangst hos barnKognitiv atferdsterapi (CBT) med foreldrekomponent er anbefalt behandling for separasjonsangst. Gradvis eksponering er kjernen. Foreldrenes rolle er…
- Behandling av sosial angst hos barn — COOL Kids og FRIENDSKognitiv atferdsterapi med eksponeringskomponent er gullstandard for sosial angst hos barn. COOL Kids og FRIENDS er dokumenterte programmer…
- Behandling av sosial angst hos barn og ungdomKognitiv atferdsterapi (CBT) med eksponering er anbefalt behandling for sosial angst hos barn og ungdom. Gruppebehandling som Cool Kids har god…
- Behandling av spesifikke fobier hos barnEksponeringsbasert kognitiv atferdsterapi (CBT) er den best dokumenterte behandlingen for spesifikke fobier hos barn. For mange fobier, særlig…
- Behandling av spesifikke fobier hos voksneEksponeringsbasert kognitiv atferdsterapi (KAT) er gullstandarden ved spesifikke fobier og har svært høy effekt — opp til 90 prosent opplever…
- Behandling og oppfølging av cerebral pareseDet finnes ikke en kur mot CP, men det er mye som kan gjøres for å bedre funksjon, forebygge komplikasjoner og øke livskvalitet. Behandlingen er…
- Behandlingshjelpemidler — medisinsk utstyr til bruk hjemmeBehandlingshjelpemidler er medisinsk utstyr og forbruksmateriell som brukes i behandling **utenfor sykehus** — pustestøtte, oksygen, forstøver…
- Behandlingsreiser til utlandet — hvem får tilbudet, og hva stopper søknadenBehandlingsreiser er en statlig ordning med en **lukket diagnoseliste**: revmatisk inflammatorisk leddsykdom, psoriasis, astma og atopisk eksem hos…
- Bidrag til spesielle formål (Helfo)Bidragsordningen er en fast, lukket liste over formål — ikke et sikkerhetsnett for alt som ikke dekkes ellers. Står ikke utgiften på listen, er det…
- Biofeedback og nevrofeedback ved autisme og ADHDBiofeedback er en metode der kroppen får sanntidsinformasjon om egne fysiologiske signaler, som hjerterytme eller muskelspenning, for å lære…
- Bivirkninger av ADHD-medisin hos barnDe vanligste bivirkningene av ADHD-medisin hos barn er redusert matlyst, innsovningsproblemer og magesmerter. De fleste er doseavhengige og avtar…
- Blå resept for ADHD-medisinADHD-medisiner kan skrives ut på blå resept (§ 3) når diagnosen er stilt av spesialist og indikasjonen er godkjent. Blå resept gir refusjon slik at…
- Bytte mellom ADHD-medisinerDet er vanlig å bytte ADHD-medisin fordi den første medisinen ikke gir god nok effekt, gir for mange bivirkninger eller ikke passer livssituasjonen…
- CBIT og HRT – atferdsbehandling av ticsCBIT (Comprehensive Behavioral Intervention for Tics) og HRT (Habit Reversal Training) er dokumenterte, ikke-medikamentelle behandlingsformer for…
- DCD og komorbiditet: ADHD, dysleksi og dyspraksiKomorbiditet er regelen, ikke unntaket, ved DCD. Omtrent halvparten av barn med DCD har også ADHD. Dysleksi forekommer hyppig, og autismespekteret…
- Depresjon og autismeDepresjon er vanlig ved autisme, men den ser ofte annerledes ut enn den gjør ellers. Tydeligst er som regel funksjonsfallet: rutiner som pleide å gå…
- Depresjon og somatiske symptomerDepresjon gir kroppslige symptomer, og hos barn, ungdom og personer som strever med å sette ord på følelser er de kroppslige plagene ofte det eneste…
- Det sensoriske fenomenet ved TouretteDe fleste med Tourette kjenner et ubehagelig sensorisk signal rett før en tic – et trykk, en kiling, en spenning som bygger seg opp til den…
- Dissossiasjon: hva det er og hva som hjelperDissossiasjon er en automatisk beskyttelsesreaksjon der bevisstheten kobles delvis fra kropp, omgivelser eller kontinuerlig hukommelse. Det er ikke…
- DPS — Distriktspsykiatrisk senter for voksneDPS (Distriktspsykiatrisk senter) er poliklinikken i spesialisthelsetjenesten for psykisk helse til voksne — tilsvarende det BUP er for barn. DPS…
- DPS-behandling og tilpasninger for voksne med autismeDPS-behandling er i utgangspunktet laget for nevrotypeytiske pasienter, og mange av metodene og rammene passer dårlig for autistiske. Du har rett til…
- Dysleksi og komorbiditet: ADHD, DCD og dyskalkuliaDysleksi opptrer svært ofte samtidig med ADHD, DCD og dyskalkulia. Det er ikke uvanlig med to eller tre samtidige tilstander. Komorbiditet betyr ikke…
- Dysleksi og selvbilde: skam, «dum», og psykisk helseMange barn med dysleksi internaliserer skammen av gjentatte leseopplevelser der de kommer til kort, og begynner å tro at de er dumme. Tidlig og…
- Dystymi og syklotymi — vedvarende stemningslidelser, behandling og rettigheterDystymi og syklotymi (F34 — vedvarende affektive lidelser) er langvarige stemningslidelser. Dystymi er en vedvarende, mildere nedstemthet som varer i…
- Eksponeringsbehandling – prinsipperEksponering går ut på å nærme seg det man frykter, planlagt og gjentatt, lenge nok til at man får en ny erfaring: at det man var redd for ikke…
- Enkoprese — avføring utenfor toalett (F98.1)Enkoprese er gjentatt avgang av avføring på steder som ikke er toalett, hos barn over fire år. Den vanligste årsaken er forstoppelse som har vart…
- Epilepsi og svangerskap — planlegging, medisin og oppfølgingKvinner med epilepsi kan bli gravide og få friske barn, men svangerskap krever grundig planlegging i samarbeid med nevrolog. Noen antiepileptika…
- Epilepsibehandling – medisin, diett og kirurgiDe fleste barn (60–70 %) oppnår anfallsfrihet med riktig antiepileptisk medisin. For dem som ikke responderer (refraktær epilepsi) finnes…
- Ergoterapeut — hva de gjør og hvordan du får hjelpErgoterapeuter hjelper med å tilpasse hverdagsaktiviteter og omgivelser til den enkeltes funksjonsevne. Det er en kommunal tjeneste — du søker…
- Ergoterapi for barnErgoterapi for barn handler om å hjelpe barnet til å fungere i dagliglivets aktiviteter som påkledning, lek, skolearbeid og håndskrift.…
- Ergoterapi for barn og voksneErgoterapi hjelper personer med å mestre hverdagsaktiviteter (ADL — activities of daily living) når sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse er i…
- Ergoterapi ved DCD: hva det er, hva som trenes og hvor lenge det varerErgoterapi er den best dokumenterte behandlingen for DCD. Moderne ergoterapi ved DCD er oppgaveorientert — man øver konkrete aktiviteter barnet…
- ERP-behandling ved OCDERP (eksponeringsterapi med responsprevensjon) er den mest veldokumenterte behandlingen for OCD. Den innebærer å møte det man frykter uten å utføre…
- F98.8 — Andre barnepsykiatriske tilstander: hva dekker denne diagnosen?F98.8 er en ICD-10-diagnosekode som samler barnepsykiatriske tilstander som ikke passer presist under andre, mer spesifikke diagnoser. Den brukes for…
- FASD — føtalt alkoholspekterforstyrrelseFASD (Fetal Alcohol Spectrum Disorders) er en samlebetegnelse for skader som kan oppstå når fosteret utsettes for alkohol i svangerskapet. Det er en…
- Fastlegen — rolle, bytte og henvisningerFastlegen er den viktigste inngangsporten til helsetjenestene i Norge — utreder symptomer, henviser til spesialisthelsetjenesten (BUP, HABU, ØNH…
- Fordøyelsesproblemer og tarmhelse ved autismeFordøyelsesproblemer er svært vanlige ved autisme og rammer anslagsvis to til fem ganger hyppigere enn i befolkningen generelt. Årsaken er sammensatt…
- Foreldreveiledningsprogrammer — strukturerte tilbudForeldreveiledning er et strukturert kurs- eller veiledningsprogram som gir foreldre konkrete verktøy for å støtte barn med atferds- eller…
- Forskjellen på Concerta, Ritalin, Elvanse, Strattera og IntunivRitalin og Concerta inneholder begge metylfenidat, men skiller seg i varighet. Elvanse inneholder lisdexamfetamin og virker lenger. Strattera…
- Frikort — egenandelstak og automatisk dekningFrikort gir deg fritak fra egenandeler når du har betalt opp til et fastsatt tak i kalenderåret. Det er **ett felles tak** — egenandelstak 1 og 2 ble…
- Frisklivssentralen — kommunalt tilbud for helse og mestringFrisklivssentralen er et kommunalt lavterskeltilbud for deg som vil endre levevaner eller trenger støtte til bedre helse. De tilbyr kurs og…
- Funksjonelle og somatoforme lidelser: hva det er og hva det ikke erFunksjonelle lidelser er tilstander der kroppen produserer reelle, plagsomme symptomer uten at det finnes påvisbar organisk årsak. Symptomene er…
- Fysioterapi for barn med nevroulikheter — rettigheter og søknadBarn og ungdom under 18 år har gratis kommunal fysioterapi og gratis hos private fysioterapeuter med kommunal driftsavtale. Aldersgrensen ble hevet…
- Fysioterapi for barn og voksneFysioterapi behandler bevegelse, muskel-/skjelett-funksjon, koordinasjon og kondisjon. Hjemmel: HOL § 3-2 (kommunal helsetjeneste — lovpålagt). For…
- Fysioterapi ved DCD: motorisk læring, CO-OP og kroppslig styrkeFysioterapi ved DCD fokuserer på grovmotorikk, balanse, styrke og kondisjon — områder der barn med DCD typisk henger etter. CO-OP-tilnærmingen brukes…
- Førerkort ved funksjonsnedsettelse og diagnoseJa, de fleste personer med funksjonsnedsettelse eller diagnose kan ta førerkort. Det er ingen automatisk diskvalifisering for ADHD, autisme, dysleksi…
- Genetisk veiledning for voksne med genetisk syndromVoksne med genetisk syndrom (som Fragil X, Williams, Down, Angelman eller Prader-Willi) har rett til genetisk veiledning ved medisinsk genetisk…
- Genetisk veiledning ved arvelig diagnose eller familiehistorieGenetisk veiledning gir familier informasjon om arvelige tilstander og risiko for fremtidige barn. Du kan be fastlegen om henvisning til genetisk…
- Global utviklingsforsinkelse hos små barn: hva det er og hva som skjer videreGlobal utviklingsforsinkelse betyr at et lite barn ligger etter forventet utvikling på flere områder samtidig — motorikk, språk, kognisjon og…
- Gynekologiske undersøkelser med autisme eller sensorisk sensitivitet — hva kan hjelpe?Gynekologiske undersøkelser kan være svært utfordrende ved autisme, sensorisk sensitivitet eller kommunikasjonsvansker. Med riktig forberedelse…
- Habilitering — hva det er og hva dere har rett påHabilitering er målrettede tiltak for å gi mennesker med nedsatt funksjonsevne mulighet til å oppnå best mulig funksjon, mestring og deltakelse i…
- Helseoppfølging ved alvorlig psykisk utviklingshemmingAlvorlig psykisk utviklingshemming (F72) er forbundet med høy forekomst av epilepsi, somatiske tilleggstilstander og smerteuttrykk som kan feiltolkes…
- Helseoppfølging ved dyp psykisk utviklingshemmingDyp psykisk utviklingshemming (F73) er forbundet med alvorlige somatiske tilleggsvansker: svelgevansker, aspirasjon, epilepsi, kontrakturer og…
- Helsestasjon 0–5 år: oppfølging og bekymringsmeldingerHelsestasjonen tilbyr gratis, universell helseoppfølging til alle barn fra fødsel til skolestart, med faste konsultasjoner der utvikling, vekst og…
- Helsestasjon for ungdom — gratis og anonym hjelp fra 13 årHelsestasjon for ungdom er et gratis og lavterskel helsetilbud i kommunen for unge mellom 13 og 20 år (noen steder til 24 år). Ungdommen kan oppsøke…
- Hjerte og blodtrykk ved ADHD-medisin — hva bør følges opp?Ja. Stimulerende ADHD-medisin øker hjertefrekvens og blodtrykk moderat, og norske retningslinjer anbefaler at puls og blodtrykk måles regelmessig…
- Hormoner og ADHD — puberteten, menstruasjon og overgangsalderØstrogen påvirker dopaminaktiviteten i hjernen direkte, og ADHD er en dopaminrelatert tilstand. Det betyr at naturlige svingninger i hormonnivå…
- Hva du kan kreve av fastlegen dinFastlegen skal tilby deg konsultasjon så tidlig som mulig, og **normalt innen fem arbeidsdager**. Trenger du øyeblikkelig hjelp, skal du kunne mottas…
- Hva er artikulasjonsvansker, og hvem kan hjelpe?Artikulasjonsvansker betyr at barnet har vansker med å uttale enkeltlyder korrekt — for eksempel sier «tatt» i stedet for «katt», eller «wødt» i…
- Hva er behandlingen for narkolepsi hos barn og unge?Narkolepsi er en kronisk nevrologisk søvnforstyrrelse uten kurativ behandling, men symptomene kan i stor grad kontrolleres med en kombinasjon av…
- Hva er forskjellen mellom HABU og BUP?HABU utreder og følger opp nevroutviklingsforstyrrelser og medfødte tilstander som påvirker funksjon og utvikling (f.eks. autisme, ADHD, cerebral…
- Hva er koordinerende enhet i kommunen og hva kan de hjelpe med?Koordinerende enhet (KE) er lovpålagt: [helse- og omsorgstjenesteloven § 7-3](https://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/§7-3) krever at kommunen har en…
- Hva er Landau-Kleffners syndrom?Landau-Kleffners syndrom er en sjelden tilstand der barn som tidligere har hatt normal språkutvikling mister evnen til å forstå og bruke talespråk…
- Hva er psykomotorisk fysioterapi og hvem har nytte av det?Psykomotorisk fysioterapi (PMF) er en spesialisert behandlingsform som jobber med samspillet mellom kropp, bevegelse, pust og psykiske tilstander.…
- Hva er samtykkekompetanse og hvem avgjør om barnet har det?Samtykkekompetanse er evnen til å forstå informasjon om en helsetilstand og ta en informert beslutning om behandling. For barn er aldersgrensene 16…
- Hva gjør jeg hvis behandlingen ikke fungererSi fra til behandleren eksplisitt og konkret. Be om justering av medisin, bytte av tilnærming eller vurdering av ny instans. Behandling som ikke…
- Hva gjør jeg hvis jeg får feil diagnoseBe fastlegen om en henvisning til fornyet vurdering hos en annen spesialist — retten gjelder «etter henvisning fra allmennlege» og bare én gang for…
- Hva gjør jeg hvis legen ikke lytterForbered konsultasjonen skriftlig, be om en dedikert time og si direkte at du føler deg ikke hørt. Hjelper ikke det, be om second opinion eller bytt…
- Hva hjelper barn med tilknytningsforstyrrelse?Tilknytningsforstyrrelse behandles ikke med samtaleterapi alene — det viktigste tiltaket er å hjelpe de voksne rundt barnet til å gi trygg…
- Hva skal til for å få barn henvist til BUP?En henvisning til BUP sendes av lege, psykolog eller barnevernstjeneste. Det er ikke krav om spesifikk diagnose for å bli henvist, men det må…
- Hva som skjer i hjernen ved løpsk taleVed løpsk tale er taleplanlegging og taletempo ute av synk med hverandre, og selvmonitoreringsmekanismen fungerer svakere enn normalt. Hjernen sender…
- Hvordan får jeg second opinionDu har en lovfestet rett til fornyet vurdering (second opinion) etter [pasient- og brukerrettighetsloven §…
- Hypermobilitet og EDS — vanlig tilleggsdiagnose ved autisme og ADHDHypermobilt Ehlers-Danlos syndrom (hEDS) og hypermobilitetsspekterforstyrrelsene (HSD) er bindevevssykdommer som gir overbevegelighet i ledd…
- Hypermobilitet og EDS ved nevroutviklingsdiagnoserHypermobilitet — overbevegelighet i ledd — forekommer langt hyppigere hos personer med autisme og ADHD enn i den generelle befolkningen. Den mildeste…
- Hyperventilasjon og angst — hva gjør vi når barnet puster feil under panikk?Hyperventilasjon betyr at man puster for raskt og/eller for dypt, slik at CO2-nivået i blodet faller. Dette gir fysiske symptomer som prikking…
- Hårtrekking hos barn — når barnet trekker ut eget hårHårtrekking — der et barn repetitivt trekker ut hår fra hode, øyenvipper eller øyenbryn — kan starte som en sensorisk vane og eskalere over tid. I…
- Innsyn i journal — pasientens og pårørendes rettDu har rett til å lese din egen journal etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1. Foreldre har rett til barnets journal frem til barnet er 16…
- Intensiv habilitering — hva det er og hvem som kan få detIntensiv habilitering er tidsbegrenset, konsentrert trening med tett faglig oppfølging — i motsetning til vanlig vedlikeholdshabilitering som pågår…
- Interoception: å kjenne egne kroppssignalerInteroception er hjernens evne til å registrere og tolke signaler fra kroppen — sult, tørst, smerte, hjertebank, blæretrykk og mer. Mange med autisme…
- Kan fastlegen fornye ADHD-medisinJa. Fastlegen kan skrive ut ADHD-medisin på blå resept når diagnosen er stilt og oppstart er gjort av spesialist, og dosen er stabil. Fastlegen kan…
- Kan helsevesenet bruke tvang overfor mitt barn — og hva er reglene?Helsepersonell kan i visse situasjoner bruke tvang overfor barn, men bare innenfor strenge lovmessige rammer. Det skilles mellom tvang i somatisk…
- Kan jeg bytte behandlerJa. Du kan bytte fastlege, psykolog eller spesialist. Det er en pasientrettighet og krever ingen begrunnelse overfor den du forlater. Bytt dersom…
- Kognitiv atferdsterapi (CBT) for voksne med ADHDKognitiv atferdsterapi tilpasset ADHD er en strukturert samtaleterapi som fokuserer på konkrete ferdigheter for planlegging, tidsoppfattelse…
- Kognitiv atferdsterapi (KAT)KAT er en tidsavgrenset og målstyrt arbeidsform, ikke en samtale om det som er vanskelig. Kjernen er å endre det man kan gjøre noe med — hva man…
- Kommunal psykolog for barn og ungeJa. Alle norske kommuner skal ha psykolog tilgjengelig for innbyggerne sine — det er lovpålagt etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 andre ledd…
- Kommunikasjonsangst ved løpsk tale — når frykten tar overJa — mange med løpsk tale utvikler over tid en sekundær kommunikasjonsangst. Den er ikke den samme som stammeangst, men oppstår fra gjentatte…
- Komorbiditet ved sammensatte utviklingsvanskerF83 opptrer sjelden alene. ADHD, autisme, angst og DCD er vanlige samtidige tilstander. Noen ganger er F83 et stoppsted på veien mot en mer presis…
- Kompleks PTSD (C-PTSD): hva det er og hva det betyrKompleks PTSD (C-PTSD) utvikler seg etter langvarig eller gjentatt traumatisering — ikke én enkelthendelse, men år med mishandling, omsorgssvikt…
- Kosthold og medikamentopptak ved ADHD-medisinJa, kosthold kan påvirke både opptak, effekt og bivirkninger av ADHD-medisin. Mat med høyt proteininnhold, timing av måltider og spesifikke drikker…
- Kronisk utmattelse og fatigue ved nevroutviklingsdiagnoserKronisk utmattelse og fatigue er svært vanlig ved nevroutviklingsforstyrrelser, og er en av de mest undervurderte konsekvensene av disse diagnosene.…
- Ledsager på pasientreise — når noen må være medJa. Trenger du følge av medisinske grunner, dekkes ledsagerens reise etter samme regler som din egen — transport, kost og overnatting. **Barn under…
- Legemiddeladhæranse: å huske og ta medisin jevnligLegemiddeladhæranse betyr å ta medisin slik det er forskrevet — riktig dose, til riktig tid, over tid. For personer med ADHD er dette særlig…
- Legemiddelassistert behandling for ADHD hos voksneLegemiddelassistert behandling er den mest dokumentert effektive behandlingen for ADHD hos voksne. Sentralstimulerende midler (metylfenidat og…
- Legemidler til barn med nevroulikheter — hva foreldre bør viteFor barn under 16 år er det foreldrene som samtykker til medisinering. Fra 12 år skal barnet høres og meningen deres tillegges vekt; fra 16 år…
- Legevakt med nevroulikheter — hva du har rett tilDu har rett til øyeblikkelig helsehjelp, til å ha med pårørende, til informasjon tilpasset funksjonsnivå, og til tolk ved behov. Legevakten er ment…
- Litium og stemningsstabilisatorer ved bipolarLitium er det mest veldokumenterte legemiddelet for å forebygge maniske og depressive episoder ved bipolar lidelse. Det krever regelmessige…
- Logoped — hvem trenger det og hvem betaler?Logopeder hjelper med tale, språk, stemme, lesing, skriving og svelging. Barn med autisme, ADHD, dysleksi, stamming, selektiv mutisme eller…
- Logoped for voksneVoksne kan få logopedisk hjelp gjennom kommunen, via fastlege og spesialisthelsetjenesten, eller via NAV dersom vanskene påvirker arbeidsevne.…
- Logopedbehandling ved løpsk taleBehandling av løpsk tale starter alltid med selvbevissthetsarbeid — personen må lære å høre seg selv. Deretter øver man på tempokontroll…
- Logopedbehandling ved stammingDet finnes flere dokumenterte behandlingsformer for stamming: fluency shaping (trener flytende tale), stuttering modification (lærer å stamme…
- Logopedi — språk-, tale- og lesehjelpLogoped hjelper med tale, språk, kommunikasjon, stemme og lesing/skriving. Kommunen plikter å tilby logopedi til barn med behov. For voksne kreves…
- Lydsensitivitet og hyperakusis — hva det er og hva som hjelperLydsensitivitet (også kalt hyperakusis) er overfølsomhet for lyder som de fleste opplever som normale. Det kan oppleves som ubehag, smerte, kvalme…
- Lærings- og mestringssenter (LMS) — kurs etter diagnoseLærings- og mestringssentre (LMS) finnes ved alle helseforetak i Norge og tilbyr gratis kurs og opplæring til pasienter og pårørende. Målet er at du…
- Løpsk tale hos barn — tegn, oppdagelse og tidlig hjelpLøpsk tale, eller cluttering, er en taleflytvanske der barnet snakker så raskt og uorganisert at det er vanskelig å forstå. Det er ikke stamming og…
- Løpsk tale og samtidige tilstander — ADHD, stamming og dysleksiLøpsk tale forekommer sjelden alene. De vanligste samtidige tilstandene er ADHD, stamming, dysleksi og andre språkvansker. Kombinasjonene påvirker…
- Mage- og tarmproblemer ved autisme hos voksneGI-problemer rammer en betydelig andel av voksne med autisme, estimater varierer fra 40 til 70 prosent. Årsaken er sammensatt: dysbiose i…
- Mageproblemer ved autisme — hva kan gjøres?Mage- og tarmproblemer er svært vanlig ved autisme — studier tyder på at mellom 40 og 70 prosent opplever dette. Vanligste problemer er forstoppelse…
- Medikamentell behandling av angst: SSRI, SNRI og benzodiazepinerSSRI og SNRI er anbefalt førstelinje for langvarig angstbehandling — de hjelper mange, men tar to til seks uker å virke og kan gi bivirkninger i…
- Medisinbytte og generika — hva skjer når ADHD-medisinen endres?Generiske legemidler inneholder samme virkestoff og dose som originalpreparatet, men kan ha ulik hjelpestoffer, kapseldesign og frisettingsmekanisme.…
- Medisinering på skolen — praktiske rettigheter og rutinerSkoler er ikke lovpålagt å administrere medisin, men de kan og bør gjøre det når det er avtalt skriftlig, legen har gitt instruksjoner, og en…
- Medisinsk behandling av TouretteMedisin vurderes ved tics som er funksjonshemmende, smertefulle eller sosialt belastende – ikke ved milde tics. Alfa-2-agonister (klonidin…
- Melatonin og søvnmedisinMelatonin er et hormon som regulerer søvnrytmen og brukes ved søvnproblemer hos barn med nevroutviklingsforstyrrelser. Det er reseptpliktig i Norge…
- Mestringsopphold og helsesportsentreNorge har flere statlig finansierte mestringsopphold og helsesportsentre som tilbyr intensive behandlings- og mestringsopphold for personer med…
- Migrene og hodepine ved ADHDMigrene er betydelig mer utbredt hos personer med ADHD enn i befolkningen for øvrig, og de to tilstandene påvirker hverandre gjensidig. ADHD-medisin…
- Misofoni — sterk reaksjon på spesifikke triggerlyderMisofoni er en tilstand der spesifikke lyder utløser sterke negative reaksjoner. Det er ikke anerkjent som egen diagnose i ICD-10, men er reelt og…
- Nasjonale kompetansesentre — Frambu, NevSom, NAKU m.fl.Norge har flere nasjonale kompetansesentre og kompetansetjenester for sjeldne diagnoser og funksjonsnedsettelse. De gir gratis veiledning, kurs…
- Nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rusNasjonale pasientforløp — som fram til 2024 het pakkeforløp — er nasjonalt fastsatte behandlingsforløp med konkrete frister for når utredning og…
- Neglebiting hos barn — vane, stress eller noe mer?Neglebiting er en av de vanligste vanene hos barn og unge, og rammer opp til 30 prosent i skolealder. Oftest er det en ufarlig stressreaksjon eller…
- Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav ved skader som skyldes feil i helsevesenet. Ordningen er gratis å bruke, og du trenger…
- Næringsmidler på blå resept — sondeernæring, næringsdrikker og spesialprodukterJa, ved sykdom som krever slike produkter over tid. Ordningen dekker blant annet **sondeernæring**, melkeerstatning, produkter ved medfødte…
- Når skal vaner hos barn utredes — en guide for foreldreMange repeterende vaner hos barn er normale og forbigående — de kommer og går med livsfaser og stressnivå. Men noen mønstre er verdt å ta på alvor…
- Oppstart av ADHD-medisin som voksenEtter en ADHD-diagnose i spesialisthelsetjenesten kan spesialisten starte medisiner og skrive ut på blå resept. Oppstart innebærer en trinnvis…
- Oppstart av medisinering hos barn: prosess og forventningerMedisinoppstart hos barn er en gradvis prosess med nøye titrering, tett oppfølging og løpende evaluering. Det tar vanligvis 4–12 uker å finne riktig…
- PANDAS og PANS — akutt OCD etter infeksjonPANDAS og PANS er tilstander der OCD-symptomer, tics og kraftige atferdsendringer oppstår plutselig — gjerne over natten — etter en infeksjon. PANDAS…
- Panikkanfall: hva skjer og hva hjelperEt panikkanfall er en intens aktivering av kroppens alarmsystem — det er ikke farlig, men det føles ekstremt. Symptomene topper seg gjerne etter tre…
- PANS og PANDAS: akutt nevrologisk sykdom som ligner nevroutviklingsdiagnosePANS (Pediatric Acute-onset Neuropsychiatric Syndrome) og PANDAS (Pediatric Autoimmune Neuropsychiatric Disorders Associated with Streptococcal…
- Pasientreiser — refusjon av reiseutgifter til behandlingJa. Pasientreiser er en statlig ordning som dekker reiseutgifter til godkjent helsebehandling i Norge — fastlege, sykehus, BUP, HABU, fysio/ergo…
- Pause fra ADHD-medisinJa, for sentralstimulerende medisiner (metylfenidat og lisdexamfetamin) er det mulig å ta pauser uten å trappe ned – disse preparatene har ingen…
- Pica — hva det er og hvorfor det skjerPica er vedvarende spising av ikke-matvarer som jord, papir, hår, maling eller kritt. Det er vanligst hos barn med autisme og psykisk…
- Pica — spising av ikke-matvarer (F98.3)Pica er en tilstand der et barn (eller voksen) vedvarende spiser ting som ikke er mat — som jord, leire, papir, hår, kritt eller maling. Det er…
- Pragmatisk språkforstyrrelse (Social Communication Disorder)Pragmatisk språkforstyrrelse — på engelsk Social Communication Disorder (SCD) — er en selvstendig diagnose der barnet strever med å bruke språk i…
- Prognose og bedring ved løpsk tale — hva man kan forvente over tidLøpsk tale svarer godt på logopedisk behandling, særlig når man starter tidlig og jobber målrettet med selvmonitorering og talekontroll. Bedring er…
- Psykisk helse hos voksne med psykisk utviklingshemmingDepresjon, angst og andre psykiske lidelser er to til fire ganger så vanlig hos voksne med psykisk utviklingshemming (PU) som i øvrig befolkning, men…
- Psykisk helse ved autismeDet er den vanligste feilen, og den har et navn: **diagnostisk overskygging**. Angst, depresjon og tvangslidelse er blant de hyppigste…
- Psykisk helse ved lett utviklingshemmingAngst og depresjon er to til tre ganger mer vanlig blant personer med lett PU enn i befolkningen ellers. Utfordringen er at symptomene gjerne ser…
- PsykoedukasjonPsykoedukasjon er strukturert undervisning om en psykisk lidelse — hva den er, hvordan den behandles, og hva man selv kan gjøre. Det er ikke terapi…
- Psykolog — hva koster det for voksne?Som voksen kan du oppsøke kommunepsykolog gratis uten henvisning, eller privatpraktiserende psykolog med driftsavtale mot en egenandel på **443…
- Psykolog for barn og ungdom — BUP, kommunepsykolog og privatBarn og unge under 18 år får psykologhjelp i BUP etter henvisning, og retten er [pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2…
- Psykolog, psykiater og psykiatrisk sykepleier — hva er forskjellen?**Psykologen** har mastergrad i psykologi (5 år) og eventuelt spesialisering, og jobber primært med utredning og samtaleterapi. **Psykiateren** er…
- PTSD og nevroulikheter: autisme og ADHDPTSD er underdiagnostisert hos personer med autisme og ADHD fordi symptomene lett tolkes som del av nevroulikheten. Symptombildet kan se annerledes…
- Pubertet og nevroutviklingsdiagnoser — hva skjer med autisme og ADHD i puberteten?Puberteten er en periode med store hormonelle, sosiale og kognitive endringer som påvirker alle barn, men som kan slå særlig sterkt ut ved…
- Pårørende til barn eller ungdom med psykisk sykdomForeldre til barn under 18 år har rett til informasjon og medvirkning i behandlingen, med visse unntak for ungdommer som har samtykkekompetanse.…
- Pårørenderett i helsevesenetHovedregelen er at helsepersonell har taushetsplikt og ikke kan dele personopplysninger uten pasientens samtykke. Men du som pårørende har rett til…
- ROP-lidelse – rus og psykisk helse ved nevroutviklingsdiagnoseROP-lidelse betyr at en person har en samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Sammenhengen mellom ADHD, autisme og rusproblemer er godt dokumentert…
- Rus og TSB — hjelp når ADHD eller autisme møter rusproblemerTverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er den del av spesialisthelsetjenesten som behandler ruslidelser. Ved ADHD og autisme er komorbid…
- Rusbehandling (TSB) og nevroulikheter — ADHD, autisme og rusADHD øker risikoen for å utvikle rusproblemer betydelig — mange bruker rusmidler for å dempe indre uro, forbedre søvn eller håndtere sosiale…
- Sammensatte nevroutviklingsvansker uten én klar diagnoseMange barn har nevroutviklingsprofiler som ikke passer rent inn i én diagnose. Det er vanlig, ikke et tegn på at utredningen har feilet. Tiltak og…
- Samtykke til behandling — hvem bestemmer for barnet?Under 16 år samtykker som hovedregel begge foreldre med foreldreansvar. Mellom 12 og 16 år har barnet gradvis mer selvbestemmelsesrett, særlig rundt…
- Samtykkekompetanse hos ungdom – rettigheter fra 12 og 16 årFra 12 år har barn rett til å bli hørt og til å ha visse opplysninger unntatt foreldreinnsyn. Fra 16 år er ungdom i utgangspunktet myndig i…
- Second opinion — rett til ny medisinsk vurderingJa. Du har lovfestet rett til fornyet vurdering (second opinion) hos en annen spesialist innen spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder deg selv og…
- Seksualitet, samliv og reproduktive rettigheter for voksne med psykisk utviklingshemmingVoksne med psykisk utviklingshemming har de samme grunnleggende rettighetene til seksualliv, samliv og reproduktive valg som alle andre. Dette er…
- Selektiv mutisme og angst – sammenhengenSelektiv mutisme er ikke det samme som sosial angst, men er nært beslektet. SM er klassifisert som en angstlidelse der angstrespons i bestemte…
- Sensorisk integrasjonsterapi (SI-terapi)Sensorisk integrasjonsterapi (SI-terapi) er en ergoterapeutisk tilnærming utviklet av A. Jean Ayres på 1970-tallet. Målet er å hjelpe barn med å…
- Sjeldne diagnoser og kompetansesentreJa. Norge har et landsdekkende nettverk av kompetansesentre for sjeldne diagnoser. Frambu er det største — dekker omtrent 460 sjeldne diagnoser.…
- Skolehelsetjenesten og helsesykepleierSkolehelsetjenesten er et gratis, lavterskel helsetilbud ved alle skoler i Norge — fra barneskole til videregående. Hjemmel: helse- og…
- Slik får du logopedtilgang ved løpsk tale — barn og voksenVeien til logoped er ulik for barn og voksne. Barn går via PPT eller fastlege. Logoped er ikke nevnt som en egen kommunal tjeneste i loven, men hører…
- Smerte og autisme — registrering og uttrykkMange autister opplever og uttrykker smerte annerledes enn nevrotypiske. Noen underrapporterer smerte kraftig, mens andre reagerer intenst på stimuli…
- Smerte uten ord — hvordan oppdage at barnet har vondtBarn som ikke kan kommunisere verbalt uttrykker smerte gjennom atferd, ansiktsuttrykk og kroppslige tegn. Det krever systematisk observasjon og…
- Smertestillende og ADHD-medisin — kan de kombineres?**Paracetamol** (Paracet, Panodil) kan i de aller fleste tilfeller gis til barn som tar ADHD-medisin, uten kjente klinisk relevante interaksjoner.…
- Somatisk helse ved psykisk utviklingshemmingPersoner med psykisk utviklingshemming har økt risiko for en rekke somatiske tilstander, blant annet epilepsi, thyreoideasykdom, mage-tarm-problemer…
- Somatisk medisin og interaksjoner ved ADHD-medisinJa, ADHD-medisin kan interagere med en rekke vanlige legemidler brukt ved somatiske tilstander. Sentralstimulerende midler som metylfenidat og…
- Somatoforme lidelser (F45) — hva det er, utredning og rettigheterSomatoforme lidelser (F45) er tilstander der du har vedvarende kroppslige plager — smerter, svimmelhet, mage- og tarmplager, hjertebank — uten at…
- Spesialisthelsetjenesten — hvem er hvem?Spesialisthelsetjenesten er det statlige helsetilbudet som ligger over kommunehelsetjenesten — altså sykehus og poliklinikker. Den er organisert i…
- SSRI-medisin ved OCDSSRI er anbefalt medikamentell behandling ved OCD og krever høyere doser enn ved depresjon. Effekten kommer gradvis og kan ta 10–12 uker. SSRI er…
- Stereotype bevegelser (F98.4)Stereotype bevegelser er repetitive, ufrivillige og tilsynelatende formålsløse bevegelser som vipping, hoderisting eller håndbevegelser. De…
- Stønad til tannreguleringFolketrygden dekker en andel av kjeveortopedisk behandling avhengig av hvor alvorlig bittavviket er: 100 prosent i gruppe a, 75 prosent i gruppe b og…
- Sykehusinnleggelse — slik forbereder du et barn med autismeSykehusinnleggelse er krevende for alle barn, men særlig for barn med autisme, ADHD, sensoriske vansker eller kommunikasjonsutfordringer. God…
- Synspedagog og tilrettelegging for barn med synsnedsettelseSynspedagoger finnes i PP-tjenesten og i Statped (statlig spesialpedagogisk tjeneste). Statped tilbyr gratis veiledning, kurs og utredning for barn…
- Søvn og skiftarbeid med ADHDSkiftarbeid forsterker de søvnvanskene som allerede er vanlige ved ADHD, fordi det forstyrrer den indre døgnrytmen og gjør det enda vanskeligere å…
- Søvnvansker — utredning og medisinsk hjelpSøvnvansker er svært vanlig ved nevroutviklingsdiagnoser — særlig autisme (50–80 % har søvnvansker), ADHD (forsinket søvnfase, oppvåkninger)…
- Taleapraksi (CAS): motorisk talevanske, forskjell fra stamming og behandlingTaleapraksi (Childhood Apraxia of Speech, CAS) er en motorisk planleggingsvanske der barnet har vansker med å planlegge og koordinere munns, tungens…
- Tannhelse — refusjon ved funksjonsnedsettelse og diagnoseHelfo dekker tannbehandling helt eller delvis for mange med funksjonsnedsettelse, kronisk sykdom eller sjeldne diagnoser. Sjekk om din diagnose gir…
- Tannhelse og diagnose — hvem dekker hva?Barn og ungdom har gratis tannbehandling via den offentlige tannhelsetjenesten fra fødsel til og med det året de fyller 18 — ikke bare fram til…
- Tannhelse og tannbehandling for voksne med psykisk utviklingshemmingJa — voksne med psykisk utviklingshemming har rett til gratis tannhelse gjennom den offentlige tannhelsetjenesten, hjemlet i tannhelsetjenesteloven §…
- Tannpuss ved autisme — barnet vil ikke pusse tennerMotstand mot tannpuss er svært vanlig hos barn med autisme og skyldes ofte sensorisk overfølsomhet, ubehag ved press i munnen, smak på tannkrem eller…
- Tics — hva det er, typer og forløpTics er plutselige, gjentatte, ufrivillige bevegelser eller lyder som ikke er rytmiske. De er vanlige hos barn — opp mot 20% opplever forbigående…
- Tidlig stamming hos barn 2–5 årStamming som begynner mellom 2 og 5 år er svært vanlig og forsvinner av seg selv hos de fleste. Rundt 5 % av barn stammer i perioder — av disse…
- Tilknytningsforstyrrelser — hva det er og hva som hjelperTilknytningsforstyrrelser (F94.1–F94.2) oppstår når et barn ikke har hatt tilgang til stabile, trygge omsorgspersoner i tidlig barndom — ofte ved…
- Tilrettelegging hos fastlegen — hva kan jeg be om?Ja. Du har rett til tilrettelagte helsetjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven, og fastlegen har plikt til å ta individuelle behov på…
- Tolketjeneste fra NAVJa. NAV Hjelpemiddelsentral har tolketjeneste for døve, hørselshemmede, døvblinde og personer med store talevansker. Hjemmel: folketrygdloven § 10-7…
- Tourette og komorbiditetTourette opptrer sjelden alene. Rundt 85–90 prosent av dem med diagnosen har minst én annen tilstand, oftest ADHD, OCD eller angst. Disse tilstandene…
- Traumebehandling: EMDR og TF-CBTEMDR og traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) er gullstandardene for traumebehandling. Begge metoder bearbeider traumeminner direkte.…
- Tverrfaglig oppfølging ved sammensatte vanskerF83 krever som regel involvering av PPT, logoped, ergoterapeut og fastlege — og ved behov HABU. Koordinering er avgjørende fordi ingen enkelt…
- Tverrfaglig samarbeid — hva det er og hvordan du bruker detDu har lovfestet rett til individuell plan og til å få oppnevnt en koordinator som holder trådene samlet. Det er kommunens ansvar å tilby dette, ikke…
- Tvungent psykisk helsevern — rettigheter og prosessTvungent psykisk helsevern er innleggelse eller behandling uten pasientens samtykke. Det krever at visse lovbestemte vilkår er oppfylt, og du har…
- Utskriving fra psykiatrisk avdelingUtskriving fra psykiatrisk avdeling skal alltid følges av en konkret plan for videre oppfølging. Medvirkningen er lovfestet: [pasient- og…
- Utskrivningsklar pasient — hva skjer etter sykehuset?Når sykehuset erklærer en pasient utskrivningsklar, har kommunen plikt til å ta over omsorgen raskt. Fra og med det døgnet kommunen sier at den ikke…
- Vaksiner og nevroutvikling — er det grunn til bekymring?Nei. All tilgjengelig forskning fra store, uavhengige studier viser ingen sammenheng mellom vaksiner og autisme. Den opprinnelige studien som hevdet…
- Ventetid i BUPVentetiden i BUP varierer mye med hvor dere bor og hvor alvorlig situasjonen er — men den er ikke uten grenser. BUP skal vurdere henvisningen innen…
- Voksenhabilitering (HAVO) — spesialisthelsetjeneste for voksne med funksjonsnedsettelseVoksenhabilitering (HAVO) er en del av spesialisthelsetjenesten og tilbyr tverrfaglig utredning, behandling og veiledning til voksne med nedsatt…