Guider · 150 guider
Skole
Spesialundervisning, IOP, tilrettelegging, skolemiljø og fravær — fra barnehage til videregående.
Alle guider om Skole · A–Å
- ADHD og lærevanskerADHD gir læringsvansker uten selv å være en lærevanske. Når lesingen henger etter, kan årsaken være at oppmerksomheten ikke rekker gjennom teksten…
- Aktivitetsskole og AKS: rettigheter og overgangen fra SFOSFO (skolefritidsordning) og AKS (aktivitetsskole) er to betegnelser på samme type tilbud — en fritidsordning tilknyttet skolen utenfor…
- Alternativ opplæringsarena — når ordinær skole ikke fungererJa. Kommunen kan tilby alternativ opplæringsarena — et opplæringstilbud utenfor det ordinære skolebygget, men som fortsatt er del av grunnskolens…
- Angst hos barn – tilrettelegging i skolenAngst hos barn kan håndteres gjennom gradvis vaning, fast kontaktperson på skolen, midlertidig endring av krav og tett samarbeid mellom skole…
- ARFID i skolen – tilrettelegging ved måltider og mataktiviteterBarn med ARFID trenger at skolen forstår at de ikke spiser av vilje, ikke presses til å smake, og at de har tilgang til sine trygge matvarer under…
- ASK i skolen — rett til alternativ og supplerende kommunikasjonJa. Elever som ikke kan kommunisere tilfredsstillende via tale, har rett til å bruke egnede kommunikasjonsformer og hjelpemidler i all opplæring.…
- Barnet har ikke møtt på skolen i uker — hva plikter skolen å gjøre?Skolen har plikt til å agere raskt ved bekymringsfullt fravær — ikke bare registrere det. Opplæringsloven krever at skolen følger opp elever med høyt…
- Barnet nekter å gå på skolenAkutt skolenekt er et signal om at noe er galt, ikke primært et atferdsproblem. Finn årsaken i dag og kontakt skolen. For vedvarende skolevegring, se…
- Cerebral parese i skolen – tilrettelegging og rettigheterBarn med cerebral parese har rett til et fysisk tilgjengelig skolemiljø, tilrettelagt undervisning og spesialundervisning etter enkeltvedtak dersom…
- DCD på skolen: håndskrift, gym, friminutt og tilretteleggingDCD gjør at skriving, praktiske fag og gymtimer er ekstremt krevende. PC bør introduseres tidlig som fast alternativ til håndskriving. Barn med DCD…
- Depresjon og skolefravær: hva skolen kan gjøreSkolefravær ved depresjon er ikke skulk — det er et symptom. Skolen har ansvar for tilpasset opplæring, jf. [opplæringslova §…
- Digitale hjelpemidler på skolen — har barnet rett til dette?Alle elever har rett til tilpasset opplæring, jf. [opplæringslova § 11-1](https://lovdata.no/lov/2023-06-09-30/§11-1), og [§…
- Digitale læremidler og hjelpemidler ved lese- og skrivevanskerElever med dysleksi, lese- og skrivevansker eller andre funksjonsnedsettelser kan ha rett til digitale hjelpemidler fra to ulike kilder, og grensen…
- Dysgrafi — når barnet kan lese, men strever med å skriveDysgrafi er en spesifikk skrivevanske. Barnet kan ofte lese på alderssvarende nivå, men strever med selve skrivingen — håndskrift, rettskriving…
- Dyskalkulia — rettigheter og tilrettelegging på skolenDyskalkulia (F81.2) er en spesifikk lærevanske som gjør det vanskelig å forstå tall, mengde og regneoperasjoner — uavhengig av generell intelligens.…
- Dyskalkulia på skolen: kalkulator, ekstra tid og hva lærere ikke forstårElever med dyskalkulia har rett til tilpasset opplæring etter [opplæringslova § 11-1](https://lovdata.no/lov/2023-06-09-30/§11-1), og til…
- Dysleksi – tilrettelegging i skolenElever med dysleksi omfattes av skolens plikt til tilpasset opplæring (opplæringslova § 11-1), og kan ha rett til individuelt tilrettelagt opplæring…
- EIBI og barnehagens plikt til å gjennomføre tidlig intensiv opplæringNei, barnehagen har ikke en absolutt plikt til å gjennomføre EIBI. Valget mellom EIBI og kommunalt tilbud (KLARE/tidlig innsats) er et kommunalt…
- Eksamen og ADHD — tilrettelegging, rettigheter og forberedelseElever med ADHD kan ha rett på utvidet tid, eget rom og pauser ved eksamen — men dette skjer ikke automatisk. Foreldre må kjenne rettighetene og søke…
- Eksamen og prøver med autisme — tilrettelegging og forberedelseEksamenssituasjoner er sensorisk og sosialt krevende for barn med autisme. Retten til tilrettelegging finnes — men foreldre må ta initiativet…
- Ekstra ressurser i barnehagen — assistent og styrket bemanningDet finnes to ulike ordninger: rett til spesialpedagogisk hjelp (individuell rettighet etter barnehageloven) og ekstra bemanning eller assistent…
- Elevassistent og spesialpedagog — hvem gjør hva?Spesialpedagogen har faglig utdanning og ansvar for å planlegge og gjennomføre spesialundervisning. Elevassistenten støtter i det praktiske og kan…
- Elevens arbeidsmiljø — regler og rettigheterAlle elever har rett til et forsvarlig fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. For elever med sensoriske vansker, motoriske utfordringer eller…
- Elevsamtale og foreldresamtale — dine rettigheterJa. Etter opplæringsforskrifta [§ 11-1](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2024-06-03-900/%C2%A711-1) andre ledd skal skolen «I grunnskolen ……
- Enurese og enkoprese på skolenBarn med enurese og enkoprese har rett til diskret, praktisk tilrettelegging på skolen. Hjemmelen er [opplæringslova §…
- Epilepsi i skolen – tilrettelegging og rettigheterBarn med epilepsi har rett til et trygt og tilrettelagt skolemiljø, jf. [opplæringslova § 12-2](https://lovdata.no/lov/2023-06-09-30/§12-2). Men vær…
- Etter henvisning til PPT — hva skjer videre?Etter at barnet er henvist til PPT finnes det ingen lovfestet frist for når den sakkyndige vurderingen skal være ferdig — tre måneder er…
- Evaluering og revisjon av IOPIOP skal evalueres minst én gang per år. [Opplæringslova § 11-11](https://lovdata.no/lov/2023-06-09-30/§11-11) sier at «Skolen skal éin gong i året…
- Fagspråk og begreper foreldre møter i skolenSkolen bruker et fagspråk fra pedagogikk, juss og spesialpedagogikk som kan være vanskelig å forstå uten bakgrunn i feltet. Å kjenne til de viktigste…
- Flerspråklige elever med ADHD eller autismeFlerspråklige elever med ADHD eller autisme har rett til både særskilt norskopplæring og spesialpedagogisk tilrettelegging — og disse rettighetene…
- Forebygging av frafall i videregående skoleFrafall i videregående er høyere blant unge med autisme, ADHD, lærevansker, språkvansker og andre nevroutviklingsvansker enn i befolkningen ellers.…
- Foreldres rett til medvirkning i skoletilbudetForeldre har en lovfestet rett til å medvirke i alle beslutninger som gjelder barnets opplæring, og særlig i prosessen rundt spesialundervisning.…
- Foreldresamarbeid når samarbeidet er krevendeKrevende foreldresamarbeid oppstår når foreldre og skole har ulike oppfatninger av barnets behov, når tillit er brutt, eller når kommunikasjonen har…
- Formell klage etter kapittel 12 — når barnet ikke har det trygt og godt på skolenOpplæringsloven kapittel 12 (tidligere §9A) gir alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har en aktivitetsplikt: den plikter å følge…
- Fravær og dokumentasjon — hva kreves når barnet er mye borte fra skolen?I grunnskolen er det oppmøteplikt, og skolen plikter å følge opp fravær tidlig. Foreldre skal melde fra om årsak til fraværet, men skolen kan ikke…
- Fri fra skolen til behandling eller utredningForeldre kan søke om permisjon fra den pliktige opplæringen for inntil to uker per skoleår, og rektor kan innvilge dette dersom det er forsvarlig.…
- Friminuttet — den vanskeligste timen for mange barn med autismeFriminuttet er ustrukturert, sensorisk støyende og sosialt krevende — og mange autistiske barn opplever det som skoledagens mest belastende del. Det…
- Fritak fra karaktervurderingFritak fra karaktervurdering betyr at barnet ikke får tallkarakter (1–6) i ett eller flere fag, men i stedet vurderes med «ikke vurdert» (IV) på…
- Fritak fra nasjonale prøverJa. Elever kan fritas fra nasjonale prøver dersom prøven ikke er egnet å gjennomføre på grunn av barnets faglige nivå eller behov for…
- Fritak fra nasjonale prøverJa, elever kan få fritak fra nasjonale prøver dersom de har enkeltvedtak om spesialundervisning og prøven ikke vil gi relevant informasjon om elevens…
- Fritak fra standpunktkarakter og eksamenJa. Elever med IOP der opplæringsmålene avviker vesentlig fra læreplanen kan søke fritak fra standpunktkarakter og eksamen. Vitnemålet vil da vise…
- Generell tilrettelegging ved angst i skolen — hva som fungererBarn med angst har rett til tilpasset opplæring etter opplæringsloven § 11-1. Effektiv tilrettelegging handler om forutsigbarhet, varsling, aksess…
- Gode mål i en IOP — hva er de og hvem bestemmer?Gode IOP-mål er konkrete, målbare og tidsbestemte — ikke vage formuleringer som "jobbe med lesing" eller "bli mer sosial". Skolen skriver IOP-en og…
- Gym og idrett med DCD: tilrettelegging, fritak og alternative aktiviteterFritak fra gym er sjelden riktig løsning — tilpasset deltakelse er bedre for helse, selvbilde og sosial inkludering. Gymlærer trenger konkret…
- Hjemmeundervisning — rettigheter og prosessForeldre kan ta over ansvaret for barnets grunnskoleopplæring og drive hjemmeundervisning, men barnet mister ikke retten til opplæring — ansvaret…
- Hjemmeundervisning i nødDersom et barn ikke kan møte fysisk på skolen på grunn av sykdom, psykisk helse eller en krisesituasjon, har kommunen og skolen plikt til å sikre at…
- Hva gjør jeg hvis barnet blir kastet ut av skolenSkolen kan ikke kaste ut elever med rett til spesialundervisning – opplæringsplikten og retten til opplæring gjelder uansett. Krev skriftlig vedtak…
- Hva gjør jeg hvis skolen bagatelliserer problemeneSkolen har ikke rett til å vurdere om barnet trenger hjelp uten å involvere PPT. Be om alt skriftlig, forlang at PPT kobles inn, og klag gjerne til…
- Hva skal individuelt tilrettelagt opplæring faktisk inneholde?Vedtaket om individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) skal angi omfanget (antall timer), organisering og hvilke kompetansemål som eventuelt fravikes.…
- Høyere utdanning med ADHD eller autisme — rettigheter og tilretteleggingDu har rett til tilrettelegging gjennom hele studieløpet — på opptaket, til eksamen og i det daglige studiemiljøet. Start med…
- Individuell opplæringsplan (IOP)IOP er en skriftlig plan skolen er lovpålagt å lage for elever som har rett til individuelt tilrettelagt opplæring (tidligere kalt…
- Inkluderende klassemiljø — lærerens rolleLærerens klasseledelse og holdninger er den enkeltfaktoren som har størst betydning for om en elev med autisme opplever klassen som trygg. Konkrete…
- Intensiv opplæring — hva er det og hvem kan få det?Intensiv opplæring er en rett for elever på 1.–4. trinn som henger etter i lesing, skriving eller regning. Skolen er pålagt å gi slik opplæring raskt…
- IOP for barn med ADHD — hva er det, og hvordan får vi ett?IOP er en lovfestet rettighet for elever med vedtak om spesialundervisning. Mange barn med ADHD klarer seg med tilpasset opplæring uten IOP, men ved…
- IOP for barn med autisme — rettigheter, prosess og hva som bør stå derMange barn med autisme har rett på spesialundervisning og dermed IOP. Prosessen krever en vurdering fra PPT, og foreldrenes rolle er sterkere enn en…
- Karakterfritak og tilrettelagt opplæring på ungdomsskolenJa. Elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning kan fritas fra vurdering med karakter i ett eller flere fag, og i stedet få vurdering uten…
- Karakterpress og nevroutviklingsvanskerBarn med nevroutviklingsvansker er særlig sårbare for karakterpress fordi de gjerne allerede bruker svært mye energi på å fungere i skolen. Kollapsen…
- Klage til Statsforvalteren på skolevedtakForeldre og elever kan klage til Statsforvalteren på enkeltvedtak fra skolen, for eksempel vedtak om spesialundervisning, tilpasset opplæring eller…
- Klasseromstilpasning for barn med ADHD — hva kan skolen gjøre?Enkle grep som god plassering, visuell dagsplan og korte instruksjoner kan gjøre stor forskjell — og dette krever verken diagnose eller IOP. Det er…
- Kommunikasjon med kontaktlærer om barnets behovGod kommunikasjon med kontaktlærer handler om å være tydelig, skriftlig og løsningsorientert. Foreldre til barn med særskilte behov bør etablere…
- Konflikter med medelever — skolens ansvarSkolen har plikt til å gripe inn ved konflikter og sikre at alle elever har et trygt og godt skolemiljø. Dersom konflikter er gjentakende og påvirker…
- Lek og læring i barnehagen med diagnoseBarnehageloven slår fast at lek er barns primære læringsarena, og barnehagen har plikt til å tilpasse miljø og aktiviteter slik at alle barn kan…
- Lekser barnet ikke klarer — hva gjør vi hjemme?Skolen har plikt til å tilpasse opplæringen til barnets nivå — [opplæringslova § 11-1](https://lovdata.no/lov/2023-06-09-30/§11-1) krever at elevene…
- Lekser og ADHD — hvorfor det er så vanskelig, og hva som faktisk hjelperLekser krever nettopp de ferdighetene ADHD svekker mest: igangsetting, vedvarende oppmerksomhet og arbeidsminne. Det er ikke latskap — det er…
- Leseopplæring ved dysleksi — hvilke metoder og tiltak virker?Barn med dysleksi har best utbytte av strukturert, eksplisitt leseopplæring med sterk vektlegging av fonembevissthet og grafem-fonem-koblinger — den…
- Løpsk tale på skolen — tilrettelegging og støtteBarn med løpsk tale har rett til tilpasset opplæring etter [opplæringslova § 11-1](https://lovdata.no/lov/2023-06-09-30/§11-1), og ved behov til…
- Medisin i skoletiden: oppbevaring og ansvarSkolen har ikke lovpålagt plikt til å gi elever medisiner. Men deltakelsen er en rett: [opplæringslova §…
- Mobbing — barnets rett til et trygt skolemiljøEtter opplæringsloven kapittel 12 har alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø. Hvis barnet ikke har det, har skolen aktivitetsplikt — de MÅ…
- Mobbing og autisme — når barnet blir plaget fordi det er annerledesSkolen har plikt til å gripe inn og stoppe mobbing uavhengig av årsak. Plikten står i [opplæringslova §…
- Motivasjon og mestring på skolen med ADHDADHD-hjernens dopaminsystem gir lav motivasjon for kjedelige men viktige oppgaver — og høy motivasjon for det som er nytt, interessant og…
- Muntlige fremføringer og presentasjoner med løpsk taleBarn med løpsk tale kan gjennomføre muntlige fremføringer — men de trenger mer forberedelse, riktige rammer og tydelig støtte fra skolen. Øving i…
- Narkolepsi i skolen – tilrettelegging og rettigheterElever med narkolepsi har rett til individuell tilrettelegging av skoledagen, inkludert planlagte hvilepauser, ekstra tid ved prøver, og tilpasset…
- NettmobbingNettmobbing er digital krenkelse som skjer via meldinger, sosiale medier, spill eller andre plattformer. Skolen har aktivitetsplikt etter…
- Nettskole og fjernundervisningJa, i noen tilfeller kan deler av opplæringen organiseres som fjernundervisning eller via godkjent nettskole, men dette krever som regel særlige…
- Nonverbale lærevansker (NLD) — sterk på ord, svak på det visuelleNonverbale lærevansker (NLD) er en profil der barnet er sterkt på det språklige — snakker tidlig, har stort ordforråd, leser godt — men strever med…
- Når læreren ikke forstår barnet ditt — løpsk tale i klasserommetLøpsk tale er nesten ukjent blant lærere, og symptomene ligner atferdsutfordringer som er lette å mistolke. Foreldre kan ta konkrete steg for å…
- Når skolen ikke følger vedtak om spesialundervisningHvis skolen ikke gjennomfører vedtaket — for eksempel gir færre timer enn vedtatt, eller ikke har kompetent personale — er det brudd på vedtaket.…
- OCD på skolen: ritualer, tilrettelegging og støtteOCD kan gjøre skolen til et sted fullt av triggere: å skrive og viske ut, berøring av bøker og knapper, panikk ved svar som «føles galt», eller…
- ODD på skolen — tilrettelegging og samarbeidODD på skolen krever et tett samarbeid mellom hjem og skole med felles strategi. Lærere som møter opposisjonsatferd med hardere konfrontasjon…
- Oppfølgingstjenesten (OT) — for ungdom som faller ut av videregåendeOppfølgingstjenesten (OT) er en fylkeskommunal tjeneste med lovpålagt plikt til å følge opp ungdom som ikke er i opplæring eller arbeid, **fram til…
- Overgang fra barnehage til skole med selektiv mutismeOvergangen fra barnehage til skole er et høyrisikomøte for barn med selektiv mutisme — ny arena, nye voksne, nye krav om verbal deltakelse. God…
- Overgang fra barneskole til ungdomsskoleEnkeltvedtak om spesialundervisning og individuell opplæringsplan (IOP) følger ikke automatisk med ved skolebytte — de må fornyes av den nye skolen.…
- Overgang fra barneskole til ungdomsskoleOvergangen til ungdomsskolen er en av de mest sårbare periodene for barn med særskilte behov. Her er det verdt å vite nøyaktig hva loven sier, for…
- Overgang til videregående skole med særskilte behovOvergangen til videregående skole er et juridisk og praktisk brudd: fylkeskommunen overtar som skoleeier, og enkeltvedtaket fra grunnskolen gjelder…
- Overgangen til ungdomsskolen med ADHDUngdomsskolen er vesentlig vanskeligere for elever med ADHD: mer selvstendighet, bytte av rom og lærere, og økt leksepress. Mange som klarte seg…
- Overganger i skoleløpet med autisme — fra barnehage til skole og videreOverganger bryter med rutiner og forutsigbarhet — som er særlig krevende med autisme. God forberedelse, tidlig informasjonsoverføring og systematisk…
- Overgangsmøte til videregående skoleOvergangen til videregående skole er en av de mest kritiske fasene for elever med nevroutviklingsforstyrrelser. Et strukturert overgangsmøte mellom…
- Pica i barnehage og skoleBarnehage- og skolepersonale må kjenne til barnets pica, vite hva barnet spiser og ha en konkret plan for hva som skal gjøres dersom det skjer.…
- PPT – Pedagogisk-psykologisk tjenestePPT er kommunens/fylkeskommunens sakkyndige instans som utreder barn og unges behov for spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning, og gir råd…
- RealkompetansevurderingRealkompetansevurdering er en ordning der voksne over 25 år kan få sin samlede kunnskap og erfaring vurdert opp mot læreplanmål, uten å måtte gå opp…
- Redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehageAlle barnehager har en nasjonal makspris. Familier med lav inntekt kan søke om ytterligere reduksjon. Barn mellom 2 og 5 år i familier med lav…
- Rettigheter til barnehageplass og prioritetBarn som fyller ett år senest innen utgangen av **august** har rett til plass **fra august**. Barn som fyller ett år i **september, oktober eller…
- Ritualer og tvangsliknende atferd i skolehverdagenMorgenritualer som hindrer skolestart er et vanlig og krevende problem for familier der et barn har vedvarende vaner. Presset om å "komme seg av…
- Sakkyndig vurdering fra PPTSakkyndig vurdering er en faglig utredning fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som vurderer om eleven har behov for individuelt tilrettelagd…
- Samarbeid mellom kontaktlærer og foreldre om barn med særlige behovForeldre har lovfestet rett til jevnlig informasjon om barnets faglige og sosiale utvikling, og til å medvirke i beslutninger som angår barnet.…
- Samtale med skolen om barnets atferdsvanerEn god samtale med skolen starter med konkret og åpen informasjon om hva barnets vaner innebærer, og hva som hjelper. De fleste lærere ønsker å…
- Sensorisk overbelastning i klasserommetBarn med sensorisk sensitivitet kan bli overbelastet av støy, lys, lukter og visuelt kaos i et vanlig klasserom — og dette kan gjøre det umulig å…
- Separasjonsangst og skolevegring — hva skolen kan gjøreSeparasjonsangst-basert skolevegring krever en gradvis returplan, ikke press eller straff. Skolen, foreldrene og BUP/PPT må samarbeide om en konkret…
- SFO og AKS for elever med funksjonsnedsettelseJa, til og med **7. trinn**. Kommunen skal ha SFO-tilbud for alle elever på 1.–4. trinn, og for elever med særlige behov på **1.–7. trinn**…
- Si fra til skolen om ADHD eller autisme — hva skolen trenger å viteNei, dere har ingen plikt til å opplyse skolen om diagnosen. Men skolen har plikt til å tilrettelegge etter **behov**, ikke etter diagnose, og det er…
- Skole med lett psykisk utviklingshemmingElever med lett PU har rett til spesialundervisning dersom de ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Denne retten er…
- Skole med moderat utviklingshemmingElever med moderat PU har rett til spesialundervisning og/eller spesialpedagogisk hjelp fra barnehagealder. Opplæringen tar utgangspunkt i…
- Skole uten klar diagnose: spesialundervisning og opplæringsloven § 11-6Ja. Retten til spesialundervisning etter opplæringsloven § 11-6 er basert på om barnet har tilstrekkelig utbytte av ordinær opplæring — ikke på om…
- Skole ved alvorlig psykisk utviklingshemmingBarn med alvorlig PU har rett til spesialundervisning og en individuell opplæringsplan (IOP). De kan gå på nærskolen med tilrettelagt undervisning, i…
- Skole ved sammensatte utviklingsvanskerEt barn med F83 trenger tilrettelegging som dekker alle vanskeområdene samlet — tale, læring og motorikk — ikke bare det mest synlige. IOP og…
- Skole-hjem-samarbeid — hva er skolen pliktig til å informere oss om?Skolen har en lovfestet plikt til å samarbeide med foreldre og holde dem løpende orientert om barnets faglige utvikling, trivsel og læringsmiljø.…
- Skole-tiltak ved atferdsforstyrrelserSkolen skal forebygge eskalering, bygge gode relasjoner og samarbeide tett med hjem og BUP/PPT. Effektive tiltak: trygg voksenkontakt, tydelig…
- Skoleassistent — 1:1 personlig assistanse på skolenSkoleassistent kan tildeles elever som trenger praktisk hjelp i skolehverdagen. Det krever enkeltvedtak, og assistenten er ikke det samme som…
- Skolebytte midt i skoleåretEnkeltvedtaket følger ikke automatisk med ved skolebytte. Den nye skolen er forpliktet til å gi barnet et forsvarlig opplæringstilbud fra dag én, men…
- Skolegang under innleggelse i sykehus eller institusjonBarn og unge som er innlagt i sykehus eller barnevernsinstitusjoner har lovfestet rett til opplæring under oppholdet. Sykehusskolen eller…
- Skolehelsetjenesten — hva kan de hjelpe med, og når bør vi kontakte dem?Skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud på skolen med helsesykepleier, og ofte lege og psykolog, som kan hjelpe med alt fra fysisk helse og…
- Skolemiljø — barnets rett til trygt og godt skolemiljøAlle elever har lovfestet rett til et trygt og godt skolemiljø. Etter ny opplæringslov (i kraft fra 1. august 2024) er dette regulert i kapittel 12.…
- Skolemiljø og kapittel 12 — rettigheter ved mobbing og krenkelserBarnet ditt har en lovfestet rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen plikter å handle samme dag de får vite om krenkelse. Hvis skolen ikke…
- Skoleskyss for elever med funksjonsnedsettelseJa. Etter opplæringsloven har elever rett til gratis skoleskyss når avstanden er over en gitt grense (vanligvis 2 km i 1. klasse, 4 km i 2.–10.…
- Skoletilrettelegging ved selektiv mutismeTilrettelegging ved selektiv mutisme handler om gradvis å redusere talepresset og bygge trygghet, samtidig som det legges til rette for små…
- Skoletilrettelegging ved Tourette og ticsTilrettelegging ved Tourette handler om å redusere belastningen som tics gir, ikke å skjule eller stoppe dem. Sentrale tiltak: lærerinformasjon…
- Skolevegring hos barn med autisme/ADHDMeld fra til skolen tidlig, be om et tverrfaglig møte med kontaktlærer, rektor, PPT og helsesykepleier, og lag en skriftlig tiltaksplan med gradvis…
- Skyss til skolenJa. [Opplæringslova § 4-1](https://lovdata.no/lov/2023-06-09-30/§4-1) gir elever i grunnskolen rett til gratis skyss dersom de bor mer enn en viss…
- Sosial angst på skolen — muntlig, gruppearbeid og tilretteleggingBarnet med sosial angst har rett til tilpasset opplæring. Skolen kan tilrettelegge for fremføringer, muntlig deltakelse og gruppearbeid uten at det…
- Spesialpedagogisk hjelp i barnehagenBarn under skolepliktig alder som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp har en lovfestet individuell rett til slik hjelp. Det er behovet som…
- Spesialpedagogisk hjelp i barnehagenBarn under skolealder har rett til spesialpedagogisk hjelp etter barnehageloven § 31, uavhengig av om de går i barnehage. Hjelpen skal være gratis…
- Spesialskole og Statped – når nærskolen ikke er nokJa. Alle barn har rett til å gå i nærskolen med tilpasset opplæring og spesialundervisning, men dersom nærskolen ikke kan gi et forsvarlig tilbud…
- Spesialundervisning i skolenEtter ny opplæringslov (i kraft 1. august 2024) heter det ikke lenger «spesialundervisning», men «individuelt tilrettelagd opplæring». Retten gjelder…
- Stamming på skolen — tilrettelegging og rettigheterBarn som stammer har rett til tilpasset opplæring og kan søke konkrete tilrettelegginger: ekstra tid ved muntlige presentasjoner, varsling i god tid…
- Statped — Statlig spesialpedagogisk tjenesteStatped (Statlig spesialpedagogisk tjeneste) er en nasjonal kompetansetjeneste under Utdanningsdirektoratet som gir gratis spesialpedagogisk…
- Stereotype bevegelser på skolenSkolen kan ikke kreve at barnet undertrykker stereotype bevegelser uten å tilby adekvat alternativ regulering. Bevegelsene tjener en regulerende…
- Stereotypier på skolen — tilrettelegging og forståelseSkolen kan ikke kreve at barnet slutter med stereotypier uten å tilby adekvat alternativ regulering. Bevegelsene er som regel regulerende, ikke…
- Tale- og språkvansker på skolenBarn med tale- og språkvansker har rett til tilpasset opplæring etter [opplæringslova § 11-1](https://lovdata.no/lov/2023-06-09-30/§11-1), og ved…
- Tilpasning av det fysiske læringsmiljøetSkolen har plikt til å ha et trygt og godt læringsmiljø for alle elever, jf. [opplæringslova § 12-2](https://lovdata.no/lov/2023-06-09-30/§12-2), og…
- Tilpasning i kroppsøving ved nevroutviklingsforstyrrelseElever med autisme, ADHD, DCD eller andre nevroutviklingsforstyrrelser har rett til tilpasset opplæring i alle fag — inkludert kroppsøving.…
- Tilpasset opplæring vs. spesialundervisning: hva er forskjellen?Tilpasset opplæring er en rett alle elever har, og innebærer at den ordinære undervisningen justeres til elevens nivå. Spesialundervisning er et…
- Tilrettelegging for barn med angst på skolenGod tilrettelegging for barn med angst skaper trygghet og forutsigbarhet uten å hindre gradvis mestring. Skillet mellom tilrettelegging og…
- Tilrettelegging for elever med OCD på skolenElever med OCD har rett til tilrettelegging etter opplæringsloven dersom lidelsen påvirker skolehverdagen. Konkrete tiltak kan være utvidet tid…
- Tilrettelegging for traumatiserte elever på skolenTraumatiserte elever trenger trygghet og forutsigbarhet som grunnleggende forutsetning for læring. Traumebevisst skole handler om å forstå atferd som…
- Tilrettelegging i barnehagen[Barnehageloven § 37](https://lovdata.no/lov/2005-06-17-64/§37) første ledd: «Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet…
- Tilrettelegging i skolen ved DCD og motoriske vanskerBarn med DCD (Developmental Coordination Disorder) har rett til tilrettelegging som PC/nettbrett istedenfor håndskriving, ekstra tid, fritak fra…
- Tilrettelegging i skolen ved tale- og språkvanskerBarn med tale- og språkvansker har rett til spesialundervisning fra logoped, tilpasset undervisning, fritak fra muntlige krav, og bruk av alternativ…
- Tilrettelegging på prøver og eksamenElever med funksjonsnedsettelse eller særskilte behov har rett til tilrettelegging ved eksamen — lengre tid, separat rom, hjelpemidler eller muntlig…
- Tilrettelegging på skolen for barn med repeterende vaner og ritualerBarn med vedvarende vaner og ritualer kan ha rett på tilrettelegging i skolen selv uten en formell diagnose, dersom vanene påvirker læringsmiljøet…
- Tilrettelegging på skolen for elever med cerebral pareseElever med CP har rett til et tilrettelagt opplæringstilbud som dekker både fysiske og faglige behov. Dette inkluderer universell utforming av…
- Tiltak ved matematikkvansker og dyskalkuliaElever med matematikkvansker — inkludert dyskalkulia — trenger eksplisitt, strukturert opplæring med sterk vektlegging av tallforståelse, konkrete…
- Tourette og eksamenElever med Tourette kan ha rett til tilrettelegging ved eksamen og prøver dersom tics påvirker gjennomføringen. Tilretteleggingen er ikke automatisk…
- Tourette på skolenSkolen er en av de mest krevende arenaene for barn med Tourette: krav om stillesitting, sosial eksponering og prestasjonspress forsterker alle tics.…
- Undervisning i liten gruppe — kan barnet tas ut av klassen?Ja, spesialundervisning kan organiseres i en liten gruppe utenfor klassen, men det krever at organiseringen er forankret i enkeltvedtaket som følger…
- Universell utforming av læringsmiljøetUniversell utforming handler om å planlegge læringsmiljøet slik at flest mulig elever kan delta uten individuelle særordninger. For elever med…
- Utsatt skolestartJa — foreldre kan søke om utsatt skolestart. Barnet har rett til ett års utsettelse dersom det er nødvendig ut fra en helhetlig vurdering av barnets…
- Vikarer og forutsigbarhet: hva skolen plikter å informere omSkolen har ingen absolutt lovfestet plikt til å varsle om alle vikarbruk i god tid, men for elever som er særlig sårbare for endringer har skolen en…
- Voksenopplæring — fra grunnskole til vgs som voksenVoksne over opplæringspliktig alder som ikke har fullført grunnskole eller videregående, har rett til voksenopplæring. Opplæringen er gratis og kan…
- Vurdering for læring: tilbakemelding uten karakterpressVurdering for læring er løpende tilbakemelding som skal hjelpe eleven å forstå hva de mestrer og hva de skal jobbe videre med — uavhengig av…
- Yrkesfag og diagnose — hvilke rettigheter har ungdom på yrkesfaglig VGS?Ungdom med diagnose har de samme grunnleggende rettighetene i videregående som i grunnskolen — rett til tilpasset opplæring, og rett til…