Sensorisk integrasjonsterapi (SI-terapi)
Sensorisk integrasjonsterapi (SI-terapi) er en ergoterapeutisk tilnærming utviklet av A. Jean Ayres på 1970-tallet. Målet er å hjelpe barn med å bearbeide og organisere sanseinformasjon fra kropp og omgivelser mer effektivt. SI-terapi tilbys av ergoterapeuter med spesialisering, primært for barn med autisme, DCD og sensorisk bearbeidingsvansker. Evidensgrunnlaget er omdiskutert — noen studier viser effekt på spesifikke funksjonsmål, men forskningen er ikke entydig nok til at SI-terapi er en del av den norske offentlige behandlingsstandarden. Tilgang via det offentlige er begrenset og varierer mellom kommuner.
Når gjelder det
- Barnet reagerer svært kraftig på sanseinntrykk (lyder, berøring, lys, bevegelse) eller søker dem overdrevent.
- Barnet har vansker med å regulere seg etter sensorisk stimulering.
- Barnet unngår bestemte teksturer, mat, klær eller bevegelse på måter som begrenser hverdagen.
- Barnet har motoriske koordinasjonsvansker kombinert med sensorisk over- eller underreaktivitet.
- Diagnose der sensorisk bearbeiding er kjent utfordring: autisme (F84), DCD/dyspraksi (F82), ADHD (F90).
- Andre tilnærminger (atferdsstøtte, tilrettelegging) har ikke gitt tilstrekkelig fremgang på sensoriske utfordringer.
Hele guiden er gratis i Sydvest.
Slik går du fram, dokumentasjonen du trenger, vanlige feil — og svar på det som gjelder akkurat din situasjon.
Se hvordan appen virker →Kilder
Se også
Dette er skrevet for å hjelpe deg å forstå hva du kan be om, og er ikke juridisk rådgivning. Satser, frister og regelverk endres — sjekk alltid mot kilden før du sender noe.