Tilknytningsforstyrrelser — hva det er og hva som hjelper
Tilknytningsforstyrrelser (F94.1–F94.2) oppstår når et barn ikke har hatt tilgang til stabile, trygge omsorgspersoner i tidlig barndom — ofte ved omsorgssvikt, alvorlig neglekt, mange skifter av omsorgsperson eller institusjonalisering. Det finnes to typer: reaktiv tilknytningsforstyrrelse (hemmet, tilbaketrukket) og udiskriminerende sosial tilknytningsforstyrrelse (kleber seg til fremmede, mangler sosial filter). Begge trenger profesjonell hjelp, men har god prognose med stabil omsorg og riktig behandling.
Når gjelder det
- Barnet ble adoptert, har vokst opp i fosterhjem, eller opplevde tidlig omsorgssvikt eller institusjonalisering.
- Barnet viser svært lite nærhetssøking fra omsorgspersonene sine.
- Barnet viser ikke forventet glede eller trøst i samspill med nære omsorgspersoner.
- Barnet klamrer seg til fremmede, søker oppmerksomhet fra alle og mangler "fremmedskam".
- Barnet veksler mellom klamring og avvising overfor omsorgspersoner.
Hele guiden er gratis i Sydvest.
Slik går du fram, dokumentasjonen du trenger, vanlige feil — og svar på det som gjelder akkurat din situasjon.
Se hvordan appen virker →Kilder
Se også
Dette er skrevet for å hjelpe deg å forstå hva du kan be om, og er ikke juridisk rådgivning. Satser, frister og regelverk endres — sjekk alltid mot kilden før du sender noe.