Kvinner og ikke-binære med autisme — særtrekk og utfordringer
Kort svar
Autisme ser annerledes ut hos kvinner og ikke-binære enn hos menn, og det har ført til tiår med underdiagnostisering. Sosial tilpasning og masking sitter dypere, interessene passer oftere inn i kulturelt aksepterte mønstre, og de sosiale kravene til jenter og kvinner gjør at vanskene skjules lenger. Mange får diagnosen først i voksen alder — etter år med feil diagnoser, utbrenthet og en diffus følelse av at noe ikke stemmer.
Når gjelder det
- Du er kvinne eller ikke-binær og kjenner igjen autistiske trekk hos deg selv, men lurer på om du «passer inn» i diagnosen
- Du har fått andre diagnoser som angst, depresjon eller borderline, men disse forklaringene har aldri kjentes helt riktige
- Du har alltid klart å tilpasse deg sosialt, men det koster deg enormt mye energi
- Du fikk diagnosen sent i livet og lurer på hva det betyr for deg som kvinne
- Du er pårørende til en jente eller ung kvinne du mistenker kan ha autisme
Les videre i appen
Hele guiden er gratis i Sydvest.
Slik går du fram, dokumentasjonen du trenger, vanlige feil — og svar på det som gjelder akkurat din situasjon.
Se hvordan appen virker →Kilder
Se også
Dette er skrevet for å hjelpe deg å forstå hva du kan be om, og er ikke juridisk rådgivning. Satser, frister og regelverk endres — sjekk alltid mot kilden før du sender noe.