Trygghetsalarm — og hvorfor den ofte er feil teknologi for vår gruppe
Trygghetsalarm er en kommunal tjeneste du søker om og får skriftlig vedtak på, med klagerett til kommunen og videre til statsforvalteren. Men alarmen forutsetter tre ting av brukeren: at hun oppdager at noe er galt, trykker på knappen og snakker med responssenteret. Klarer hun ikke alle tre, er trygghetsalarm feil produkt — da er det varslings- og sensorteknologi som melder fra av seg selv du skal be om: døralarm, fallsensor, epilepsivarsler eller lokaliseringsteknologi. Det er samme søknadsvei, men et annet spørsmål til kommunen, og for voksne uten beslutningskompetanse en egen hjemmel.
Når gjelder det
- En voksen med utviklingshemming eller autisme bor alene eller i egen leilighet i et bofellesskap
- Ungdom eller voksen med epilepsi som får anfall uten forvarsel
- En person som kan komme seg ut av boligen og ikke finner tilbake
- Familier som får tilbud om trygghetsalarm fra kommunen og lurer på om det svarer på behovet
- Overgangen til egen bolig, der kommunen skal beskrive hvordan tilsynet skal fungere
Hele guiden er gratis i Sydvest.
Slik går du fram, dokumentasjonen du trenger, vanlige feil — og svar på det som gjelder akkurat din situasjon.
Se hvordan appen virker →Kilder
Se også
- Nattevakt og tilsyn i hjemmet
- Rømming og sikkerhet — barnet stikker av
- Kommunal ergoterapeut — hva kan de hjelpe med?
- Saksgang for kommunale tjenester — slik går en søknad
- Klage på kommunalt enkeltvedtak: fremgangsmåte
- Kommunale tjenester ved utviklingshemming
- Bolig-tilpasning og tilskudd
- Praktisk bistand fra kommunen
Dette er skrevet for å hjelpe deg å forstå hva du kan be om, og er ikke juridisk rådgivning. Satser, frister og regelverk endres — sjekk alltid mot kilden før du sender noe.