Tvangstiltak og autisme — rettigheter og alternativer
Tvangstiltak overfor personer med autisme er strengt regulert i norsk lov og skal alltid være siste utvei. Autisme alene er ikke grunnlag for tvang. Vær nøye med hvilken lov du er i — det avgjør både hvem som bestemmer og hvor du klager. Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 gjelder bare «personer med psykisk utviklingshemning» (§ 9-2 første ledd); der sier § 9-5 første ledd at «Andre løsninger enn bruk av tvang eller makt skal være prøvd før tiltak etter kapitlet her settes i verk», og § 9-11 gir brukeren, vergen og pårørende klagerett med tre ukers frist. Gjelder saken tvungent psykisk helsevern, er kravet i stedet psykisk helsevernloven § 3-3 nr. 1: «Frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette» — og der er det den faglig ansvarlige som vurderer, ikke kommunen.
Når gjelder det
- Det er fattet vedtak om tvangstiltak i bolig, skole eller institusjon
- Personalet bruker fysisk makt, isolasjon eller begrensninger uten formelt vedtak
- Du er usikker på om det som skjer er lovlig tvangsbruk eller tillatt miljøterapi
- Du som pårørende opplever at du ikke blir informert om hvilke tiltak som brukes
Hele guiden er gratis i Sydvest.
Slik går du fram, dokumentasjonen du trenger, vanlige feil — og svar på det som gjelder akkurat din situasjon.
Se hvordan appen virker →Kilder
- Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9
- Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A — helsehjelp pasienten motsetter seg
- Opplæringslova kapittel 13 — ordenstiltak og fysiske inngrep
- Statsforvalteren — tvang og makt overfor utviklingshemmede (velg ditt fylke)
- Pasient- og brukerombudet
Se også
Dette er skrevet for å hjelpe deg å forstå hva du kan be om, og er ikke juridisk rådgivning. Satser, frister og regelverk endres — sjekk alltid mot kilden før du sender noe.