Guider · 59 guider
Krise
Når det braker — akutthjelp, selvmordsfare, tvang, sammenbrudd og hvem du ringer.
Alle guider om Krise · A–Å
- Aggresjon og vold fra barn mot foreldreAggresjon mot foreldre er et av de mest belastende og minst snakket-om aspektene ved å ha et barn med nevroutviklingsforstyrrelser. Det handler…
- Akutt angst hos barn: hva gjør du der og daAkutt angst hos barn kan se dramatisk ut, men er sjelden farlig i seg selv. Det viktigste du kan gjøre der og da er å forbli rolig, være fysisk nær…
- Akutt epileptisk anfall — hva du gjørHold deg rolig, beskytt personen mot skade, legg dem i sideleie, og hold tid. De aller fleste anfall stopper av seg selv innen to til tre minutter.…
- Akutt manisk episode — hva gjør man?En akutt manisk episode kan eskalere raskt og kreve rask hjelp fra helsevesenet. Kontakt DPS-akutt eller legevakt ved alvorlig mani. Tvungen…
- Akutt medisinbehov på skolenSkolen har ikke plikt til å gi medisin, men de har et ansvar for å legge til rette slik at elever med medisineringsbehov kan ivaretas forsvarlig.…
- Akutt psykose — hva gjør vi når noen i familien viser tegn på psykose?Psykose er en alvorlig tilstand som krever rask medisinsk hjelp. Ring legevakten på 116 117 og beskriv det du ser — de vil vurdere situasjonen og gi…
- Akutt psykose hos voksne — guide for pårørendeAkutt psykose er en medisinsk nødsituasjon som krever rask faglig hjelp. Diskuter ikke vrangforestillingene — det hjelper ikke og kan eskalere…
- Akutt psykose og nevroutviklingsforstyrrelse — hva er annerledes?Psykose ved autisme og ADHD har en annen presentasjon enn ved psykose hos nevrotypiske, og det er høy risiko for feilvurdering i begge retninger.…
- Akutt skolevegring: hva gjør du de første dageneAkutt skolevegring er ikke latskap eller vond vilje, men et tegn på at noe er galt. De første dagene handler om å redusere press, forstå hva som…
- Akutt økonomisk krise — hva gjør du dag én?NAV kan innvilge nødhjelp (sosialhjelp) samme dag ved akutt nød. Ring NAV-kontoret ditt og si at det er akutt — du trenger ikke avtale. Kommunen er…
- Akutthjelp til barn og unge — BUP og kriseteamBarn og unge som er i akutt psykisk krise trenger ikke vente på ordinær BUP-time. Legevakten (116 117) kan vurdere og koble på BUP-akutt eller…
- Akuttmottak i psykiatrien: hva skjer når du ankommerPsykiatrisk akuttmottak er for de som trenger umiddelbar vurdering og stabilisering av alvorlig psykisk krise. Ankomsten kan oppleves kaotisk, men…
- Angstanfall og panikk — hva gjør du akkurat nå?Et panikkanfall er ubehagelig og skremmende, men ikke farlig. Kroppen reagerer på en falsk alarm — hjertet hamrer, pusten kortner, det kan føles som…
- Arbeidskrise ved diagnose: miste jobben, sykmelding og veien videreEn diagnose kan utløse en akutt arbeidskrise — enten fordi funksjonsevnen endrer seg, fordi arbeidsplassen ikke tilrettelegger, eller fordi…
- Atferdskrise på skolen — hva lærere gjør riktig og feilAtferdskriser på skolen eskalerer nesten alltid når voksne møter dem med konfrontasjon, krav eller publikum. Deeskalering handler om å senke…
- Atferdskrise ved alvorlig psykisk utviklingshemmingAtferdskrise ved alvorlig PU — selvskading, aggresjon, intens uro — er kommunikasjon om et uoppfylt behov eller et nervesystem under for høy…
- Barn med nevroutviklingsforstyrrelser er mer utsatt for overgrep — hva bør foreldre vite?Ja, forskning viser at barn med nevroutviklingsforstyrrelser har to til tre ganger høyere risiko for å oppleve seksuelle, fysiske eller emosjonelle…
- Beredskapsplan for skolen — hva skjer hvis barnet mitt får en krise eller meltdown?Vær oppmerksom på at ordet «beredskapsplan» ikke finnes i opplæringslova, og at ingen paragraf gir rett til å kreve en. Veien dit går et annet sted…
- Deeskalering av kriseatferd hjemmeDeeskalering handler om å fjerne krav, senke stimulusnivå og bli rolig selv. Det er ikke tidspunktet for forklaring, konsekvenser eller…
- Etter krisen — ettervern og gjenoppbyggingEtter en psykisk krise er ikke alt tilbake til normalt over natten — restitusjon tar tid, og den perioden like etter krisen er sårbar for…
- Etter sensorisk overbelastning eller shutdown — hva gjør vi?Etter en alvorlig sensorisk overbelastning eller shutdown trenger kroppen og nervesystemet tid til å restituere — det tar timer, ikke minutter. Den…
- Frivillig innleggelse i psykiatrien — hva skjer?Frivillig innleggelse betyr at du selv samtykker til å bli innlagt på en psykiatrisk avdeling. Det er ikke å «gi opp» — det er å ta imot hjelp du…
- Hva gjør jeg hvis situasjonen blir farligRing 113 ved umiddelbar livsfare. Ring politiet (112) ved vold eller trusler. Ring legevakt (116 117) ved psykisk krise uten umiddelbar livsfare.…
- Hva gjør skolen når et barn har en alvorlig krise i skoletiden?Skolen har en lovpålagt plikt til å handle umiddelbart, varsle foresatte og eventuelt helsepersonell, og sørge for at barnet er i trygghet. Mange…
- Isolasjon og tilbaketrekking som krisesignalTilbaketrekking og sosial isolasjon kan være et tidlig og alvorlig krisesignal, særlig hos personer med psykiske lidelser eller…
- Krise etter systemsvikt — når hjelpen uteblirSystemsvikt — avslag på hjelp, lang venteliste, mangelfull oppfølging — er en av de vanligste utløserne for krise hos familier med…
- Krise hos voksen med autisme — hvem kan jeg kontakte?Du har rett til hjelp i krise uansett diagnose. Ring legevakten på 116 117 og forklar situasjonen — du kan si «Jeg har autisme og er i krise, og jeg…
- Krise i institusjon eller bolig med bemanningPersonalet i institusjonen eller boligen har ansvar for å håndtere krisen, men du som pårørende har rett til informasjon og kan bidra. Dersom du er…
- Krise utløst av sensorisk overbelastningSensorisk overbelastning kan utløse en intens krisereaksjon som ligner panikk eller meltdown. Umiddelbar hjelp handler om å fjerne utløseren, skape…
- Krise ved rusmiddelbruk og psykisk lidelseKombinasjonen av rusmiddelbruk og psykisk krise er alvorlig og krever rask kontakt med helsepersonell. Ring 113 dersom det er fare for liv, legevakt…
- Krise ved tap og sorgSorg og tap kan utløse intense og langvarige reaksjoner hos personer med autisme og ADHD, og sorgbearbeidingen kan se annerledes ut enn forventet.…
- Krisereaksjon etter å ha fått en diagnoseDet er helt normalt å oppleve en krisereaksjon etter en diagnose, enten det er ditt eget barn eller deg selv som er utredet. Sjokk, sorg, lettelse…
- Krisesenter ved vold i nære relasjoner — og tilrettelegging ved diagnoseEt krisesenter er et gratis, døgnåpent lavterskeltilbud for deg som er utsatt for vold eller trusler i nære relasjoner. Du trenger ingen henvisning…
- Krisesituasjoner hos voksne med psykisk utviklingshemmingKrise hos voksne med psykisk utviklingshemming (PU) krever rask og tilpasset respons: sikre omgivelsene, reduser stimuli, kommuniser enkelt og rolig.…
- Krisetelefoner og akuttjenester — oversiktNorge har et bredt nett av krisetelefoner for ulike behov — døgnåpne, gratis, ofte anonyme. Ved akutt livsfare ringer du 113 (medisinsk nødtelefon).…
- Lage en kriseplan — forbered deg mens du har det braEn kriseplan er et konkret, nedskrevet dokument du lager i rolige perioder — som forteller deg og andre hva som skal gjøres dersom krisen kommer. Den…
- Lage en personlig kriseplanEn personlig kriseplan er et konkret, skriftlig dokument som hjelper deg og de rundt deg å handle riktig når en krise oppstår. Den lages i rolige…
- Meldeplikt til barnevernet — hvem, når og hvordanAlle som arbeider med barn har meldeplikt til barnevernet når de har grunn til å tro at et barn lever under forhold som kan skade helsen eller…
- Meltdown på offentlig sted: forebygging og håndteringEn meltdown er en ufrivillig overbelastningsreaksjon, ikke et disiplinærproblem. På et offentlig sted er målet å komme seg ut av stimulusen, skjerme…
- Nettmobbing og digital trakassering av barn med nevroulikheterBarn og ungdom med autisme og ADHD er mer sårbare for nettmobbing og gjenkjenner den vanskeligere enn andre. Akutt: ta skjermbilder, blokker…
- Nettverkets rolle i en kriseSom nær pårørende kan du gjøre en stor forskjell — men du skal ikke bære krisen alene. Det viktigste du kan gjøre er å være til stede, lytte uten å…
- Noen jeg kjenner truer med å ta livet sitt — hva gjør jeg?Ta det alltid på alvor — det er alltid bedre å reagere på noe som viser seg å ikke være så alvorlig, enn å ikke reagere på noe som er det. Ikke la…
- Når en forelder legges inn på sykehusBarn av foreldre som legges inn på sykehus trenger ivaretakelse og informasjon, men det er ikke automatisk en barnevernssak. Sykehusets plikt er…
- Når pårørende kollapser — hva finnes av hjelp til pårørende i krise?Pårørende har rett til støtte og hjelp, også uavhengig av den de hjelper. Kontakt fastlegen din, kommunens psykiske helsetjeneste, eller ring LPP…
- Psykisk krise — hvem hjelper nå?En psykisk krise er når noen ikke klarer å håndtere situasjonen på egenhånd og trenger hjelp raskt. Ved akutt fare: ring 113. Ved psykisk krise uten…
- Rusmisbruk som selvmedisinering ved ADHD og autismeSelvmedisinering med rusmidler er svært vanlig ved ubehandlet eller underbehandlet ADHD og autisme. Alkohol, cannabis og stimulerende stoffer brukes…
- Rømming og sikkerhet — barnet stikker avRømming («elopement») er en av de farligste utfordringene for familier med nevrodiverse barn, og er rapportert hos opptil halvparten av nevrodiverse…
- Selvskading — hva det er og hva du gjørSelvskading er når noen skader kroppen sin med vilje, vanligvis for å håndtere sterke følelser — ikke for å ta livet av seg. Det er et tegn på at…
- Selvskading hos barn og ungdom med autisme eller ADHDSelvskading hos barn med nevroutviklingsforstyrrelser er vanligere enn mange tror, og det betyr noe annet enn selvskading hos typisk utviklede…
- Selvskading som voksen — hva du kan gjøre og hvem som hjelperSelvskading er en mestringsstrategi — ikke et tegn på at du er «gal» eller at du prøver å ta livet ditt. Du har krav på hjelp. Start med fastlegen og…
- Shutdown og akutt overbelastningEn shutdown er en tilstand der hjernen «slår seg av» som respons på overbelastning — personen trekker seg inn i seg selv, slutter å snakke og kan…
- Suicidalitet ved autisme — autismespesifikke kjennetegn og risikofaktorerAutister har vesentlig høyere risiko for suicidalitet enn befolkningen ellers, og risikofaktorene og varseltegnene er delvis annerledes enn hos…
- Tegn på psykose hos ung voksenPsykose hos unge voksne starter ofte gradvis og kan forveksles med andre ting, som tenåringsadferd, rusmisbruk eller stress. Tidlig oppdagelse og…
- Tvangsinnleggelse — hva betyr det, og hva er rettighetene dine?Tvangsinnleggelse betyr at du legges inn på psykiatrisk avdeling uten at du selv har samtykket, fordi helsepersonell vurderer at du har en alvorlig…
- Tvangstiltak og autisme — rettigheter og alternativerTvangstiltak overfor personer med autisme er strengt regulert i norsk lov og skal alltid være siste utvei. Autisme alene er ikke grunnlag for tvang.…
- Ungdom som mister venner og trekker seg fra alt sosialtSosial tilbaketrekning og vennskap som rakner er vanlig for ungdom med nevroulikheter, men det er en tydelig grense mellom det som er normalt…
- Ungdommen min snakker om å dø — hva gjør vi?Ta det alltid alvorlig. Det er en myte at folk som snakker om det ikke mener det. Mange ungdommer med nevroutviklingsforstyrrelser, særlig autisme og…
- Utbrenthet hos pårørende — når du ikke orker merPårørendeutbrenthet er en reell og alvorlig tilstand — ikke svakhet. Når du er fullstendig tom er du heller ikke i stand til å hjelpe den du er glad…
- Vold i nære relasjoner — når du eller barnet ditt rammesVold i nære relasjoner er straffbart og aldri offerets skyld. Dersom du eller barnet ditt er i fare akkurat nå: ring 112 (politi), 116 117 (legevakt)…