Nevroulikheter og strafferettslig ansvar — hva du bør vite
Kort svar
ADHD og autisme er sterkt overrepresentert i norske fengsler — anslått 25–40% av innsatte har udiagnostisert ADHD. De fleste vet ikke om diagnosen sin. Diagnose alene er ikke straffritak, men kan ha betydning for straffutmåling, soning og tilrettelegging. Pårørende som har et familiemedlem som er siktet, bør kjenne til retten til forsvarer og til utredning i fengsel. Rehabilitering og behandling er en del av kriminalomsorgens mandat.
Når gjelder det
- Familier der et voksent barn eller søsken er siktet, arrestert eller sonar i fengsel
- Voksne med ADHD eller autisme som har fått en straffesak mot seg
- Pårørende som lurer på om diagnosen kan ha hatt betydning for handlingen eller for straffesaken
- Innsatte som ikke har fått utredning og mistenker at de har ADHD eller autisme
- Fagpersoner (advokater, saksbehandlere i kriminalomsorgen, helsepersonell i fengsel)
Les videre i appen
Hele guiden er gratis i Sydvest.
Slik går du fram, dokumentasjonen du trenger, vanlige feil — og svar på det som gjelder akkurat din situasjon.
Se hvordan appen virker →Kilder
Se også
Dette er skrevet for å hjelpe deg å forstå hva du kan be om, og er ikke juridisk rådgivning. Satser, frister og regelverk endres — sjekk alltid mot kilden før du sender noe.