Rettighetsklage kontra klage på enkeltvedtak
Kort svar
En klage på enkeltvedtak er den vanligste klageformen og brukes når du har fått et skriftlig vedtak du er uenig i. En rettighetsklage brukes når du mener du ikke har fått den helsehjelpen du har rett til, selv om det ikke foreligger et formelt vedtak. Begge klagetypene ender hos Statsforvalteren, og begge sendes først til den instansen som traff vedtaket eller avgjørelsen — men de er hjemlet i ulike lover og har ulike frister.
Når gjelder det
- Når du har fått avslag på en tjeneste og vil klage
- Når du ikke har fått noe skriftlig vedtak, men likevel opplever at du nektes hjelp
- Når du er usikker på om du skal klage etter forvaltningsloven eller pasient- og brukerrettighetsloven
Les videre i appen
Hele guiden er gratis i Sydvest.
Slik går du fram, dokumentasjonen du trenger, vanlige feil — og svar på det som gjelder akkurat din situasjon.
Se hvordan appen virker →Kilder
- Forvaltningsloven — klage på enkeltvedtak § 28–34
- Pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2 — rettighetsklage
- Pasient- og brukerrettighetsloven § 7-3 — klagens form og innhold
- Pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5 — fire ukers frist
- Statsforvalteren — klage på helsehjelp (velg ditt fylke)
- Pasient- og brukerombudet
Se også
Dette er skrevet for å hjelpe deg å forstå hva du kan be om, og er ikke juridisk rådgivning. Satser, frister og regelverk endres — sjekk alltid mot kilden før du sender noe.