Guider · 72 guider
Å stå i det
Diagnosen som beskjed, misforståelsene, ordene som brukes — og hvordan du holder ut over tid.
Alle guider om Å stå i det · A–Å
- Alle har en mening om hva jeg bør gjøre med barnet mittDet er et viktig skille mellom faglig veiledning og andres synsing — og du trenger ikke behandle dem likt. Du har lov til å ta imot det som er…
- Angst hos barn misforstått som trass, manipulasjon og latskapJa — svært ofte. Angst hos barn ser sjelden ut som angst. Det ser ut som nektelse, gråt, mageknip, raserianfall, trass, utagering og manglende…
- ARFID er ikke kresne barnARFID er en alvorlig spiseforstyrrelse med nevrobiologisk og psykologisk basis — ikke en vane, ikke dårlig oppdragelse og ikke kresne barn som bare…
- Atferdsvansker som kommunikasjon, ikke karakterNei. Atferdsvansker er kommunikasjon — barnet mangler ferdigheter, ikke motivasjon. ODD, atferdsforstyrrelser og alvorlig opposisjon er nevrologiske…
- Bisitter og støtteperson i møter med systemetDu kan ta med deg en bisitter eller støtteperson i møter med helse- og omsorgstjenesten, med NAV og med kommunen. Bisitteren kan hjelpe deg å huske…
- DCD misforstått: latskap, klossethet og manglende innsatsDCD misforstås systematisk som latskap, dårlig oppdragelse eller manglende anstrengelse fordi vanskene er usynlige og adferdsmessig kan se ut som…
- DCD og identitet: å leve med en usynlig motorisk vanskeDCD er en usynlig vanske som påvirker identiteten gjennom år med mestringsfeil, sosial marginalisering og forklaringer som ikke stemmer. Å forstå sin…
- Diagnosekort og krisekortEt diagnosekort er et kort dokument som oppsummerer viktig informasjon om en persons diagnose, behov og kommunikasjonsmåte. Det brukes i situasjoner…
- Diagnosen endret hvordan jeg ser på meg selvEn sen diagnose endrer ikke hvem du er — men den kan endre hvordan du forstår hvem du alltid har vært. Prosessen med å rekonstruere selvbildet er…
- Diagnoseprosessen som tar lang tid: hva er normalt og hva kan du gjøre mens du venterLang ventetid på utredning er dessverre vanlig i Norge, særlig for BUP og habiliteringstjenesten. Mens du venter kan du søke tilrettelegging via PPT…
- Dokumentere barnets behov over tidGod dokumentasjon er løpende, konkret og datert. Du beskriver hva barnet ikke klarer, ikke bare hva det kan. Over tid gir slike notater et bilde som…
- Dysleksi er ikke latskap eller syns-problemDysleksi er en nevrologisk tilstand som påvirker hjernens fonologiske prosessering — ikke intelligens, innsats eller synet. Den mest utbredte…
- Finnes det noe positivt med diagnosen?Mange opplever reelle styrker knyttet til sin nevrologiske profil — detaljfokus, kreativitet, utholdenhet eller evnen til å gå dypt inn i interesser.…
- Forberede barnet til møter med systemetBarn med autisme eller ADHD har ofte behov for tydelig forhåndsinformasjon, konkrete forventninger og en trygg voksenperson ved sin side. God…
- Forberedelse til konsultasjonGod forberedelse øker sjansen for at du får frem det du trenger å si. Skriv ned punkter på forhånd, ta med relevant dokumentasjon, og avklar hva du…
- Forstå en epikriseEn epikrise er et sammendrag som skrives etter et behandlingsforløp eller en utredning, og sendes til fastlege og andre aktuelle behandlere. Den…
- Forstå en sakkyndig rapport fra PPT eller BUPEn sakkyndig rapport er et formelt dokument som beskriver barnets fungering og behov, og som gir grunnlag for vedtak om tilrettelegging og tjenester.…
- Få hjelp utenfra til en klagesakDet finnes flere gratis tjenester som kan hjelpe deg med klager: pasient- og brukerombudene, Statsforvalteren, NAV-klageenheter, og frivillige…
- Hva betyr det at autisme er et spekter?Autismespekteret betyr at autisme ikke er én enkelt tilstand, men en stor gruppe mennesker som deler noen grunnleggende kjennetegn — vansker med…
- Hva betyr diagnosen min egentlig — og hva betyr den ikke?En diagnose er et faglig verktøy som beskriver et mønster av vansker — ikke en dom over hvem du er eller hva du kan klare. Den åpner dører til hjelp…
- Hva betyr komorbiditet og hvilke tilstander opptrer ofte sammen?Komorbiditet betyr at to eller flere diagnoser opptrer hos samme person samtidig. Det er ikke uvanlig, det er faktisk regelen snarere enn unntaket…
- Hva er de viktigste rettighetene jeg bør kjenne til?Det norske systemet gir en rekke konkrete rettigheter knyttet til tilrettelegging, støtte og tjenester — men mange av dem er ikke automatiske. Du må…
- Hva er egentlig "normalt"«Normalt» er statistisk gjennomsnitt, ikke ideelt eller riktig. Autisme og ADHD er nevrologiske variasjoner, ikke avvik fra det riktige.…
- Hva er en ansvarsgruppe og hvordan fungerer den i praksis?En ansvarsgruppe er et tverrfaglig møteforum der alle som er involvert i oppfølgingen av ett barn eller én person samles jevnlig for å koordinere…
- Hva er en individuell plan og hva brukes den til?En individuell plan (IP) er et skriftlig planleggingsverktøy for deg som har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra flere instanser. Den…
- Hva er mine rettigheter som forelder i møte med helse, skole og NAV?Du har en rekke lovfestede rettigheter som forelder: rett til informasjon, rett til medvirkning i beslutninger som gjelder barnet ditt, rett til å…
- Hva er nevrodiversitet og er det et nyttig begrep?Nevrodiversitet er tanken om at variasjon i menneskelig nevrologi — inkludert autisme, ADHD, dysleksi og andre tilstander — er en naturlig del av…
- Hva er normalt å streve med når man har autisme eller ADHD?Det er veldig mange ting som er svært vanlig å streve med ved autisme og ADHD — og som ikke sier noe som helst om din verdi eller vilje. Å kjenne…
- Hva er viktigst å fokusere påPrioriter i denne rekkefølgen: barnets sikkerhet og basisbehov, relasjonen til barnet, daglig fungering, deretter system og rettigheter. Det som…
- Hva gjør jeg etter en meltdown eller krise?Etter en meltdown eller krise trenger kropp og hjerne tid til å komme ned. Det viktigste i den første fasen er ro, ikke analyse. Selvkritikk og…
- Hva gjør jeg hvis jeg tviler på altTvil er normalt og kan være sunt – det betyr at du reflekterer over hva du gjør. Kronisk og lammende tvil er annerledes. Da trenger du et fast…
- Hva gjør jeg når jeg har prøvd alt og ingenting hjelper?Følelsen av at ingenting hjelper er reell og forståelig — og den er vanligst hos dem som faktisk har prøvd mye. Det betyr ikke at ingenting kan…
- Hva gjør jeg når jeg ikke tror på at ting kan bli bedre?Mangel på håp er ikke det samme som at situasjonen faktisk er håpløs — det er ofte en reaksjon på langvarig belastning, og det er vanlig. Du trenger…
- Hva gjør jeg når systemet tar feil om meg eller barnet mitt?Du har rett til å klage, kreve ny vurdering og bringe inn andre fagpersoner. Dokumentasjon er din sterkeste ressurs. Du trenger ikke godta en…
- Hva slags liv kan jeg ha med denne diagnosen?En diagnose setter ikke et tak på livet ditt — den beskriver en annen måte hjernen fungerer på. Det betyr at veien dit du vil kanskje ser annerledes…
- Hva utviklingshemming faktisk er — og ikke erUtviklingshemming er ikke det samme som psykisk sykdom, ikke det samme som å være ulykkelig, og ikke det samme som å mangle personlighet. Det er en…
- Hvem klager jeg til for hva — en oversikt over alle klageinstanserKlageinstansen avhenger av hvem som fattet det opprinnelige vedtaket. Kommunale vedtak klages til kommunen først, deretter til Statsforvalteren.…
- Hvilke brukerorganisasjoner finnes og hva kan de hjelpe meg med?Det finnes en rekke brukerorganisasjoner i Norge som jobber for rettighetene til barn og voksne med funksjonsnedsettelser, diagnoser og sammensatte…
- Hvor finner jeg andre med samme diagnose?Det finnes flere aktive fellesskap i Norge for autisme, ADHD og nevroulikhet — både nasjonale organisasjoner, lokale grupper og nettforum. Mange…
- Hvordan bruker jeg Sydvest best mulig?Sydvest er bygget for å gi deg presise svar på konkrete situasjoner — ikke generell informasjon du kan google. Bruk den når du står i noe vanskelig…
- Hvordan henger NAV, kommune, skole og helse sammen?De fire systemene er bygget uavhengig av hverandre og har ulike lover, finansieringsmodeller og ansvarslinjer. De er ment å samarbeide, men i praksis…
- Hvordan vet jeg om jeg gjør det riktigDu gjør det riktig dersom du prøver, justerer og holder ut. Ingen gjør alt riktig. Det finnes ingen fasit for autisme og ADHD-omsorg – det finnes…
- Hvorfor er god dokumentasjon så viktig, og hva bør jeg skrive ned?I møte med NAV, kommune, skole og helsevesen er din dokumentasjon det eneste du kan vise frem. Muntlige avtaler forsvinner. Møter glemmes. Ansatte…
- Hvorfor føles alt mye vanskeligere enn for andreFordi det faktisk er det. Autisme og ADHD krever mer energi for å gjøre det andre gjør automatisk. Sosial navigasjon, planlegging og sanseregulering…
- Jeg klarer ikke motivere meg — og skam hjelper ikkeMotivasjonsvansker ved ADHD er ikke latskap eller mangel på vilje — de springer ut av en hjerne som regulerer dopamin annerledes enn gjennomsnittet.…
- Jeg sammenligner meg med andre og føler meg alltid kortereSammenligning er en naturlig kognitiv prosess, men den er skjev — vi ser andres høydepunkter og sammenligner dem med våre egne hverdager. For…
- Jeg skammer meg over å trenge hjelpSkam over å trenge hjelp er svært vanlig, og den er ofte sterkere hos mennesker med usynlige funksjonsnedsettelser. Skammen er ikke et tegn på at…
- Jeg sliter med å akseptere diagnosenDet er helt vanlig å ha blandede følelser etter en diagnose — lettelse, sorg, sinne og tvil kan komme samtidig. Aksept er ikke et mål du må nå med…
- Jeg tror jeg har autisme eller ADHD — hva gjør jeg med en selvdiagnose?En selvdiagnose er ofte et utgangspunkt — et resultat av mye refleksjon og gjenkjennelse — men den gir ikke tilgang til rettigheter, tilrettelegging…
- Klage vs. tilsynssak — hva er forskjellen og hva gir best resultat?En klage handler om deg og ditt vedtak — du ber om at en konkret beslutning omgjøres. En tilsynssak handler om systemet — du varsler at en instans…
- Kommunikasjon med fagpersonerDu har rett til å bli møtt med respekt, få informasjon på en forståelig måte, og medvirke i beslutninger om din egen behandling. Det er lov å stille…
- Koordinerende enhet i kommunenKoordinerende enhet er lovpålagt etter [helse- og omsorgstjenesteloven § 7-3](https://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/§7-3), og oppgavene står i…
- Kulturforskjeller i forståelse av nevroulikheterAutisme, ADHD og andre nevroulikheter er biologiske variasjoner som finnes på tvers av alle kulturer og etnisiteter. Men forståelsen, tolkningen og…
- Lett PU oppdaget sentLett PU oppdages ofte ikke før i sen barndom, ungdomsalder eller til og med voksenlivet. Diagnosen som kom sent betyr gjerne år med uforklarte…
- Løpende dokumentasjon over måneder og årLøpende dokumentasjon gir deg et objektivt grunnlag å vise til i møter, søknader og klager. En enkel logg skrevet regelmessig er mer verdifull enn…
- Løpsk tale og selvbilde — å leve med en taleforskjell du ikke alltid hørteLøpsk tale er en del av måten hjernen din organiserer og produserer tale på — ikke et karaktertrekk eller en feil du har gjort. For mange kommer…
- Nasjonale kompetansetjenesterNasjonale kompetansetjenester er fagmiljøer finansiert av staten for å samle og spre kunnskap om spesifikke diagnosegrupper og fagfelt. De hjelper…
- Overlapp mellom psykiske lidelser og nevroulikheterNevroulikheter og psykiske lidelser opptrer svært ofte sammen. ADHD og bipolar deler mange symptomer og forveksles lett. Depresjon og angst er…
- Pasient- og brukerrettighetsloven: hva betyr den i praksis?Pasient- og brukerrettighetsloven slår fast at alle i Norge har rett til nødvendig helsehjelp og til å bli behandlet med respekt. Loven gir deg rett…
- PårørendeopplæringPårørendeopplæring er organiserte kurs og veiledningsprogrammer for familiemedlemmer og andre nære til personer med diagnose. Tilbudene finnes i regi…
- Rettighetsklage kontra klage på enkeltvedtakEn klage på enkeltvedtak er den vanligste klageformen og brukes når du har fått et skriftlig vedtak du er uenig i. En rettighetsklage brukes når du…
- Selektiv mutisme misforstått – sjenanse, trass og manipulasjonSelektiv mutisme er ikke sjenanse, ikke trass og ikke manipulasjon — det er en angstlidelse der nervesystemet blokkerer taleevnen i bestemte sosiale…
- Skam og enurese/enkopreseSkam er kanskje det mest skadelige aspektet ved enurese og enkoprese — mer enn de fysiske ulempene. Den hindrer behandling, tærer på selvfølelse og…
- Slik skriver du en god klageEn god klage er konkret, saklig og dokumentert. Du skal beskrive hva som skjedde, hvilken rettighet som er brutt, og hva du krever. Hold deg til…
- Slik skriver du et effektivt klagebrevEt godt klagebrev er konkret, saklig og dokumentert. Det peker på hvilken lov eller rettighet som er brutt, hva du krever, og innen hvilken frist du…
- Stamming og identitetFor mange som stammer lenge, blir stammingen en del av identiteten — enten som noe man definerer seg mot («jeg er ikke stammingen min»), eller noe…
- Statlig eller kommunal tjeneste — hva er forskjellen?I Norge er ansvaret for helse- og velferdstjenester delt mellom stat og kommune. Delingen står i to lover. [Spesialisthelsetjenesteloven § 2-1…
- Taushetsplikt og samtykke i hjelpeapparatetHelsepersonell og ansatte i hjelpeapparatet har streng taushetsplikt. De kan normalt ikke dele informasjon om deg uten at du har gitt samtykke. Det…
- Tegn på pårørendeutbrenthet og hva man kan gjørePårørendeutbrenthet er en tilstand av vedvarende fysisk og emosjonell utmattelse som oppstår når omsorgsbelastningen over tid overstiger ressursene…
- Å forklare sammensatte vansker til andreSammensatte vansker er vanskelig å forklare fordi de ikke har én enkel etikett. Å fortelle om helheten — det brede mønsteret av vansker og hva det…
- Å ha Tourette som identitetTourette er mer enn en diagnose – det er en del av nervesystemet til den som har det. Spørsmålet om det er «noe du har» eller «noe du er» er ikke…
- Å leve med usikkerhet: barn uten klar diagnoseEt barn som er under utredning uten klar diagnose ennå, har rett til hjelp i dag. Spesialundervisning, spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og…