Autisme og sensoriske vansker ved toalettsituasjoner
Som regel ikke. Det ser ut som vegring, men er oftest unngåelse av en sanseopplevelse: lyden av vifte og spyling, det kalde setet, ekkoet på badet, lukten, følelsen av å sitte uten fotstøtte, og selve kjenningen av at noe forlater kroppen. Poenget er hva unngåelsen fører til: holder barnet seg, blir avføringen hardere, det gjør vondt neste gang, og da holder det seg enda mer. Til slutt kommer lekkasjen — og den behandles ofte som atferd. Behandling som bare retter seg mot avføringen uten å endre toalettmiljøet, virker sjelden.
Når gjelder det
- Barnet holder seg i timevis, går på tå eller krysser bena, og nekter å sette seg
- Barnet gjør fra seg i bleie eller buksa, men aldri på toalettet
- Barnet bruker toalettet hjemme, men aldri på skolen eller hos andre
- Toalettbesøk utløser gråt, sinne eller flukt
- Barnet er blitt tørt for urin, men ikke for avføring
- Det har oppstått forstoppelse, og lekkasje har kommet etterpå
Hele guiden er gratis i Sydvest.
Slik går du fram, dokumentasjonen du trenger, vanlige feil — og svar på det som gjelder akkurat din situasjon.
Se hvordan appen virker →Kilder
Se også
- Enkoprese — avføring utenfor toalett (F98.1)
- Behandling av enkoprese
- Barnet mitt kjenner ikke sult, tretthet eller toalettbehov
- Interoception: å kjenne egne kroppssignaler
- Dusj, bad og tannpuss som sensorisk utfordring
- Enurese og enkoprese på skolen
- Skam og enurese/enkoprese
- Mageproblemer ved autisme — hva kan gjøres?
Dette er skrevet for å hjelpe deg å forstå hva du kan be om, og er ikke juridisk rådgivning. Satser, frister og regelverk endres — sjekk alltid mot kilden før du sender noe.