Selvskading som kommunikasjon
Kort svar
Selvskading kan ha svært ulike betydninger. Hos personer med autisme eller psykisk utviklingshemning er selvskading ofte en regulerings- eller kommunikasjonsmekanisme – ikke et uttrykk for suicidalitet eller psykisk krise slik det gjerne er hos nevrotypiske tenåringer. Det er likevel alltid noe som krever faglig vurdering, og aldri noe man bør ignorere eller akseptere som uunngåelig.
Når gjelder det
- Et barn eller en voksen med autisme, ADHD eller psykisk utviklingshemning biter seg selv, slår hodet i underlaget, river i huden, klorer eller utfører andre selvpåførte skader.
- Du er usikker på om dette er et krisetegn eller en form for kommunikasjon/regulering.
- Selvskadingen er ny, tiltagende eller skader huden eller kroppen alvorlig.
- Omgivelsene er usikre på hvordan de skal reagere uten å forsterke atferden.
Les videre i appen
Hele guiden er gratis i Sydvest.
Slik går du fram, dokumentasjonen du trenger, vanlige feil — og svar på det som gjelder akkurat din situasjon.
Se hvordan appen virker →Kilder
Se også
Dette er skrevet for å hjelpe deg å forstå hva du kan be om, og er ikke juridisk rådgivning. Satser, frister og regelverk endres — sjekk alltid mot kilden før du sender noe.