Selvfølelse og psykisk helse hos barn med diagnose
Selvfølelse bygges ikke av ros, men av å klare noe som var vanskelig. Barn med nevroutviklingsdiagnoser får ofte mye ros og lite ekte mestring, fordi voksne senker kravene for å skåne dem — og barnet merker forskjellen lenge før det kan sette ord på den. Tre ting virker: å finne oppgaver som er akkurat vanskelige nok til at barnet må anstrenge seg og likevel lykkes, å sørge for minst én arena der barnet er god på ordentlig, og å gi barnet en forklaring på hvorfor ting er vanskelig. Uten forklaringen lager barnet sin egen, og den handler nesten alltid om at det er dumt eller slemt.
Når gjelder det
- Barnet omtaler seg selv negativt: dum, dårlig, slem, til bry
- Barnet gir opp før det har begynt, eller nekter å prøve nye ting
- Hverdagen er full av korreksjoner, påminnelser og ting som ikke går
- Barnet har noe det skammer seg over, som sengevæting, tics eller vansker med å lese
- Barnet sammenligner seg med søsken eller klassekamerater og taper
- Dere merker at rosen ikke lenger biter
Hele guiden er gratis i Sydvest.
Slik går du fram, dokumentasjonen du trenger, vanlige feil — og svar på det som gjelder akkurat din situasjon.
Se hvordan appen virker →Kilder
Se også
- Barnets eget perspektiv på diagnosen — hva barnet opplever og trenger å høre
- Fortelle barnet om sin egen diagnose
- Å bygge selvbilde når du alltid har slitt
- Skam og enurese/enkoprese
- Foreldres egen psykiske helse — du kan ikke gi av tomt kar
- Mobbing og autisme — når barnet blir plaget fordi det er annerledes
- Psykolog for barn og ungdom — BUP, kommunepsykolog og privat
- Dysleksi og selvbilde: skam, «dum», og psykisk helse
Dette er skrevet for å hjelpe deg å forstå hva du kan be om, og er ikke juridisk rådgivning. Satser, frister og regelverk endres — sjekk alltid mot kilden før du sender noe.