Guider · 117 guider
Familie
Søsken, parforhold, besteforeldre og de pårørende rundt — og deres egne rettigheter.
Alle guider om Familie · A–Å
- Aleneforelder med barn som har diagnose — dobbelbelastning og støtteAleneforeldre til barn med diagnose bærer en ekstra tung byrde fordi alt ansvaret — praktisk, emosjonelt og koordineringsmessig — hviler på én…
- Ansvarsgruppemøtet — hva det er og hvordan du forbereder degEt ansvarsgruppemøte er et samarbeidsmøte mellom familien og alle fagpersoner som er involvert i barnets oppfølging. Det er ikke et behandlingsmøte…
- ARFID og familien — mat uten dramaPress og mas på mat gjør situasjonen verre, ikke bedre. Forskning viser at nøytral eksponering uten krav, ros for forsøk og å redusere angsten rundt…
- Avlastningstjenester — hva familien kan be omFamilier med barn med nevroutviklingsforstyrrelser kan ha rett til ulike former for avlastning gjennom kommunen. Avlastning er ikke en gunnytelse…
- Barn med PTSD: hva foreldre kan gjøreBarn med PTSD trenger trygghet, forutsigbarhet og en voksen som tåler å se dem uten å bli overveldet. Traumebevisst omsorg handler ikke om perfekt…
- Barnets eget perspektiv på diagnosen — hva barnet opplever og trenger å høreBarn opplever diagnosen svært ulikt avhengig av alder, modenhet og hvordan omgivelsene reagerer. Det viktigste barnet trenger å høre er at det er…
- Barnevernets hjelpetiltak (§ 3-1) — ikke bare omsorgsovertakelseJa, du kan selv ta kontakt med barnevernet og be om hjelp. Barnevernets hjelpetiltak etter barnevernsloven § 3-1 er frivillige støttetiltak til…
- Besteforeldre og autisme — å hjelpe den utvidede familien å forståBesteforeldre vokste opp uten kunnskap om autisme og tolker barnets atferd som dårlig oppdragelse. Det er mulig å hjelpe dem å forstå — men det…
- Bli fosterforeldre til barn med nevroutviklingsdiagnose — hva bør vi vite?Å ta imot et barn med autisme, ADHD eller annen nevroutviklingsdiagnose som fosterbarn stiller særlige krav til forberedelse, kunnskap og…
- Bygge nettverk som forelder til barn med diagnoseÅ finne andre foreldre i lignende situasjon er en av de mest effektive tingene du kan gjøre for din egen utholdighet over tid. Det finnes lokale…
- Dagsrytme og rutiner for familier med ADHDRutiner er ADHD-hjernens beste venn — automatiserte handlingssekvenser krever ikke eksekutive funksjoner. Men å etablere dem tar tid og krever…
- Ekstra støtte for enslige foreldre med barn som har diagnoseSom enslig forsørger med funksjonsvarierende barn har du tilgang til en rekke ytelser og tilbud som ikke er tilgjengelige for samboende foreldre. De…
- Familie med barn med multifunksjonshemningMultifunksjonshemning innebærer sammensatte og alvorlige funksjonsnedsettelser på flere områder samtidig — kognitiv, motorisk og ofte kommunikativt.…
- Familie og tale- og språkvanskerDet viktigste familien kan gjøre er å gi tid, ikke korreksjon. Avbryt ikke. Fullfør ikke setninger. La barnet finne ordene selv. For barn med…
- Familieaktiviteter med et barn som har autisme — hva fungerer og hva bør vi unngå?Spontane utflukter og ukjente miljøer er krevende med autisme — men med planlegging, forberedelse og en god "exit-strategi" kan familien gjøre mye…
- Familiekonflikter når et familiemedlem har ADHDADHD-symptomer som impulsivitet, følelsesreguleringsvansker og uoppmerksomhet øker risikoen for konflikter i familien. Det finnes konkrete strategier…
- Familielivet med et barn som har repeterende vanerRepeterende vaner kan skape friksjon og frustrasjon i en familie, særlig når foreldre instinktivt vil stoppe dem og søsken reagerer med irritasjon.…
- Familieplan — hva er det og kan vi lage en selv?En familieplan er et strukturert dokument som beskriver barnets behov, familiens ressurser, ansvarsfordeling og mål for hverdagen. Den kan lages av…
- Familieråd som metode i barnevernetFamilieråd er en strukturert møtemetode der barnets eget nettverk — familie og nære venner — samles for å lage en plan for barnets fremtid. Metoden…
- Familiestøtte fra kommunen — hva kan vi søke om utover avlastning?Kommunen har plikt til å tilby en rekke støttetjenester til familier med særlig tyngende omsorgsoppgaver — [helse- og omsorgstjenesteloven §…
- Familieterapi når noen i familien har diagnoseFamilieterapi kan være et godt tiltak når en diagnose skaper vedvarende konflikter, kommunikasjonsproblemer eller sorg i familien. Terapeuten hjelper…
- Familievernkontoret — hva kan de hjelpe oss med?Familievernkontoret er et gratis lavterskeltilbud for alle familier, uavhengig av diagnose eller inntekt. De tilbyr samtaler, mekling, veiledning og…
- Farens rolle ved autismediagnose i familienFedre reagerer ofte annerledes enn mødre på en barnediagnose, og de støttes sjeldnere av hjelpeapparatet. Mange fedre tar på seg en praktisk og…
- Ferie med barn som har diagnoseFerie kan være krevende for barn med nevroutviklingsdiagnoser fordi rutiner brytes og omgivelsene er ukjente. God planlegging, tilpasning av…
- Ferie og reiser med barn som har nevroulikhetGrundig forberedelse er det viktigste enkeltgrepet. Jo mer barnet vet om hva som skal skje, jo tryggere blir overgangen fra hverdagsrutiner til…
- Forberede familiesamtale med spesialistEn familiesamtale er et møte der hele familien (eller deler av den) møter behandler for å kartlegge samspill, ressurser og utfordringer. Forberedelse…
- Fordele oppmerksomhet mellom barnaDet trenger ikke å være likt – det trenger å være rettferdig. Rettferdig betyr at hvert barn får det de trenger, ikke at alle får det samme. Vær åpen…
- Foreldre og stereotype bevegelserKommentarer fra fremmede, bekymrede besteforeldre og andres blikk er noe foreldre til barn med stereotype bevegelser møter jevnlig. Det finnes ingen…
- Foreldre som venter på diagnose: hva man vet og ikke vet, hva som hjelperÅ vente på en diagnose er en av de mest krevende fasene i omsorgsrollen. Det du vet i dag — at barnet trenger støtte — er tilstrekkelig til å handle.…
- Foreldre til barn med angst — accommodation og hva som hjelperDet viktigste begrepet for foreldre til barn med angst er accommodation: det å tilpasse familiens atferd for å beskytte barnet fra angst.…
- Foreldre til barn med DCD: å forstå hva det koster, søsken og hva som hjelperÅ ha et barn med DCD er utfordrende fordi vanskene er usynlige og lett mistolkes som latskap eller dårlig oppdragelse. Å forstå hva DCD faktisk…
- Foreldre til barn med dysleksi: genetikk, leksehjelp og skolemøterDysleksi er sterkt arvelig — mellom 40 og 60 prosent av foreldre til barn med dysleksi har dysleksi selv. Det betyr at leksehjelp kan oppleves…
- Foreldre til barn med enureseSengevæting er ikke barnets feil og ikke foreldrenes feil. Det mest virkningsfulle foreldre kan gjøre er å holde reaksjoner nøytrale om morgenen…
- Foreldre til barn med lett utviklingshemmingÅ være forelder til et barn med lett PU er ofte å leve i et ingenmannsland — barnet er verken «funksjonsfriskt» nok til å klare seg uhjulpen, eller…
- Foreldre til barn med moderat utviklingshemmingÅ ha et barn med moderat PU innebærer en omsorgsbyrde som de fleste rundt deg ikke kan forestille seg fullt ut. Det er en livslang forpliktelse med…
- Foreldre til barn med picaPica er en av de atferdene som krever mest av foreldre: konstant tilsyn, stadige sikringsrunder og uroen for hva barnet stikker i munnen. Skammen er…
- Foreldre til barn med sammensatte vanskerÅ ha et barn med F83 er å leve i et kontinuerlig koordineringsarbeid. Systemtrøtthet er reelt og normalt. Det viktigste er å forstå at det ikke er…
- Foreldre til barn som stammerDet viktigste foreldrene kan gjøre er å lytte tålmodig, opprettholde øyekontakt og aldri presse barnet til å snakke annerledes. Å si «ta det rolig»…
- Foreldre-utbrenthet — når du ikke har mer å giForeldre til barn med store omsorgsbehov er i risikogruppe for utbrenthet — det er ikke svakhet, det er hjernen som signaliserer overbelastning. Har…
- Foreldremøter og diagnosepratDu har ingen plikt til å dele diagnosen med andre foreldre, og det barnet ditt har krav på er at skolen legger til rette — ikke at du forklarer deg.…
- Foreldres egen psykiske helse — du kan ikke gi av tomt karForeldre til barn med spesielle behov har vesentlig høyere risiko for depresjon, angst og utbrenthet enn andre foreldre — det er veldokumentert og…
- Foreldres psykiske helse når barnet har autismeJa. Foreldre til autistiske barn har dokumentert høyere risiko for utbrenthet, depresjon og angst. Det er ikke svakhet — det er en naturlig følge av…
- Foreldreskap ved dyp psykisk utviklingshemmingForeldreskap ved dyp PU innebærer total og vedvarende omsorg — ikke i krevende perioder, men hele livet. Avlastning er ikke et supplement, men en…
- Foreldrestress ved krevende omsorgssituasjonerVedvarende høyt foreldrestress er vanlig blant foreldre til barn med nevroutviklingsdiagnoser og store omsorgsbehov. Det er ikke et tegn på at du er…
- Foreldreveiledning ved ADHD — hva finnes, og hjelper det?Evidensbaserte foreldreveiledningsprogrammer finnes og er tilgjengelige i Norge via BUP, PPT og kommunale familieveiledere. De hjelper — ikke ved å…
- Foreldreveiledningsprogrammer — PMTO, Circle of Security og andre tilbudForeldreveiledningsprogrammer er strukturerte kurs og samtaletilbud som gir foreldre konkrete verktøy for å forstå og møte barnets behov. De tilbys…
- Fortelle barnet om sin egen diagnoseBarn har rett til å forstå seg selv. Ærlige, aldersting tilpassede forklaringer — gjerne med bøker og hverdagseksempler — hjelper barnet å sette ord…
- Fosterforeldre — støtte og rettigheterNesten alt følger av én ting: fosterforeldre er ikke arbeidstakere, men oppdragstakere. Det gir arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning, men ikke…
- Fri fra jobb til møter med BUP, barnevernet eller NAVDet finnes flere lovhjemlede rettigheter til fri fra jobb når du er forelder til et barn med alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelse. Noen gir…
- Frisklivssentral — hva er det og kan familien vår bruke det?En frisklivssentral er et kommunalt helsetilbud for personer som trenger støtte til å endre levevaner innen fysisk aktivitet, kosthold, søvn og…
- Grensesetting og konsekvenser for barn med ADHDTradisjonell grensesetting forutsetter arbeidsminne og impulskontroll — nettopp det ADHD svekker. En annen tilnærming, som fokuserer på å forstå…
- Helgesamvær og rutinebehov ved autisme etter skilsmisseAutisme og rutinebehov utfordrer standard samværsavtaler. Med god planlegging, tydelig kommunikasjon mellom foreldrene og tilpasninger i begge hjem…
- Helsesykepleier i barnehage og skole — støtterolle for familienHelsesykepleieren er en lavterskel støtteperson som kan hjelpe familien med å navigere hjelpeapparatet, gi råd om barnets utvikling og fungere som…
- Hjelpetiltak fra barnevernetBarnevernet tilbyr frivillige hjelpetiltak til familier som trenger støtte — uten at det betyr omsorgsovertakelse. Eksempler er støttekontakt…
- Hva bør vi vite om tilknytning når vi adopterer eller er fosterforeldre?De fleste barn som har hatt en vanskelig start bruker tid på å knytte seg, og det er forventet — ikke et tegn på at noe er galt med barnet eller…
- Hva gjør jeg hvis familie kritiserer ossKritikk fra nær familie er vanlig og vondt. Du trenger ikke å forsvare deg eller overbevise noen. Bestem deg for hva du er villig til å dele, sett…
- Hva gjør jeg hvis søsken føler seg oversettTa følelsen på alvor – den er reell og begrunnet. Sett av fast tid kun for søsken, si det høyt at de betyr like mye og at det ikke er rettferdig at…
- Hvordan påvirker dette søskenSøsken påvirkes – men ikke bare negativt. De kan utvikle sterk empati, tidlig modenhet og godt kameratskapsbånd. Samtidig er det reelt at de kan…
- Inkludere besteforeldre i forståelsen av barnets diagnoseMange besteforeldre trenger tid, enkel informasjon og konkrete eksempler for å forstå. Å invitere dem inn på barnets premisser — ikke som kritikere…
- Klage på barnevernstiltak — hva er våre rettigheter?Som forelder har du rett til å klage på vedtak fra barnevernstjenesten. Klagen sendes til barnevernstjenesten selv, som vurderer saken på nytt og…
- MST, PMTO og COS — familieveiledning som faktisk hjelperMST, PMTO og COS er tre evidensbaserte foreldreveiledningsprogrammer som tilbys gratis gjennom barnevern eller BUP. De er ikke for foreldre som gjør…
- Nevroutviklingsdiagnoser går i familierNevroutviklingsdiagnoser som autisme og ADHD har sterk genetisk komponent og er kjent for å gå i familier. Det betyr at foreldre, søsken og andre…
- Når barnet med nevroulikhet legges inn på sykehusDu har rett til å være til stede og delta i barnets behandling. Sykehuset plikter å legge til rette for barnets behov — også sensoriske og…
- Når den ene forelderen ikke aksepterer diagnosenDet er vanlig at foreldre reagerer ulikt på en diagnose. Den ene kan oppleve lettelse, den andre benektning eller sinne. Det krever tid, tålmodighet…
- Når familien er på bristepunktet — akuttilbud og krisehjelpDet finnes hjelp for familier i akutt krise — men du må be om det, og det er ulikt hva kommunen tilbyr. Ta kontakt med fastlegen, barnevernstjenesten…
- Når foreldre og systemet er uenige om barnets behovForeldre har sterke juridiske rettigheter i møte med hjelpeapparatet og skolen. Du kan klage på vedtak, be om ny sakkyndig vurdering og kreve at…
- ODD i familien — daglige konflikter og pårørendeutmattelseODD preger hele familien — ikke bare barnet. Daglige konflikter, søsken som påvirkes og foreldre som tæres ned er vanlig. Å forstå at det handler om…
- Parforhold under press ved krevende omsorgssituasjonÅ ha et barn med store omsorgsbehov er en av de mest belastende situasjonene et parforhold kan stå i. Mange par opplever avstand, konflikter og at de…
- Parforholdet under press når ett barn krever altDere er ikke alene, og dere trenger ikke være i krise for å be om hjelp. **Familievernkontoret er gratis, krever ingen henvisning, og er åpent for…
- Pårørende og traumerJa. Å stå tett på gjentatte kriser — vold, selvskading, akuttinnleggelser, tvang, redsel for at det verste skal skje — kan gi de samme reaksjonene…
- Pårørende til en voksen partner med diagnoseSom partner til en voksen med diagnose er du pårørende, og du har egne rettigheter — ikke bare din partner. Du har rett til informasjon fra…
- Pårørende til noen med bipolar lidelseÅ være nær noen med bipolar lidelse er krevende og kan tære på deg over tid. Du kan bidra med struktur, tidlig varsling og å holde hus i krisetider…
- Pårørende til noen med bipolar lidelsePårørende til noen med bipolar lidelse spiller en viktig rolle i behandlingen, men de har også egne behov og rettigheter. Helsevesenet plikter å gi…
- Pårørende til noen med OCDAccommodation er når pårørende tilpasser seg eller deltar i ritualene til den med OCD. Det gir kortvarig ro, men forsterker lidelsen over tid.…
- Pårørende til voksen med psykisk utviklingshemmingNår barnet fyller 18 år opphører foreldreansvaret automatisk. Du har ikke lenger automatisk rett til innsyn i journaler eller til å ta avgjørelser på…
- Pårørendes rettigheter — hva har jeg krav på som forelder eller nær omsorgsperson?Som pårørende til et barn med diagnose har du juridisk rett til informasjon, medvirkning og individuell støtte. Rettighetene er forankret i pasient…
- Rutiner for hele familienRutiner er spesielt viktige for barn med autisme og ADHD, men de påvirker hele familien. Gode familierutiner balanserer behovet for forutsigbarhet…
- Samarbeid med skolen som forelder — slik gjør du detSom forelder har du rett til å delta aktivt i beslutninger om barnets opplæring og be om møter når du mener det er nødvendig. Skriftlig kommunikasjon…
- Samvær og fast bosted etter samlivsbruddBarn med nevroulikhet har de samme grunnleggende rettighetene som andre barn etter samlivsbrudd, men samværsplanen bør tilpasses barnets behov for…
- Selvfølelse og psykisk helse hos barn med diagnoseSelvfølelse bygges ikke av ros, men av å klare noe som var vanskelig. Barn med nevroutviklingsdiagnoser får ofte mye ros og lite ekte mestring, fordi…
- Sengevæting i familienSengevæting er vanlig og er ikke barnets feil. Det viktigste er å snakke om det på en rolig og faktabasert måte, uten å gjøre det til et problem…
- Skilsmisse og samvær når barnet har diagnoseSkilsmisse er vanligere i familier med barn med funksjonsnedsettelse. Omsorgsfordeling og samvær kan tilpasses barnets behov. Familievernet tilbyr…
- Skolen tar ikke foreldrene på alvorForeldre har lovfestede rettigheter til å be om sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten, og skolen er forpliktet til å behandle slike henvendelser…
- Sorgprosessen hos foreldre etter en diagnoseJa, det er fullstendig normalt og vanlig å sørge etter et barns diagnose. Du sørger ikke over barnet ditt — du sørger over det fremtidsbildet du…
- Sosial kapital rundt familienSosial kapital handler om de menneskene og relasjonene du kan lene deg på. Familier med barn med nevroutviklingsdiagnoser trenger ofte et større og…
- Sosiale medier og pårørende — nettsamfunn og grenserNettbaserte grupper og sosiale medier kan gi verdifull støtte, informasjon og fellesskap for pårørende. Samtidig inneholder disse plattformene mye…
- Stefar eller stemor til et barn med diagnoseÅ bli stefar eller stemor til et barn med en diagnose er en særlig krevende rolle. Du er ikke barnets biologiske forelder, men du lever tett på…
- Søsken og familiedynamikk når ett barn har atferdsvanerSøsken til barn med repeterende vaner kan oppleve frustrasjon, flauhet og en sterk følelse av urettferdighet. Det er en forståelig reaksjon, ikke et…
- Søsken og familieliv når ett barn har ADHDSøsken til barn med ADHD opplever ofte at broren eller søsteren tar mye oppmerksomhet, at regler ikke håndheves likt, og at hjemmet er mer kaotisk…
- Søsken som ikke forstår — å hjelpe friske søskenSøsken trenger ærlig, alderstilpasset informasjon om diagnosen — uten at vi pakker det inn eller later som alt er greit. Søskens sorg, sinne og…
- Søsken som pårørende: hva har de krav på?Søsken til barn med nevroutviklingsdiagnoser eller alvorlig sykdom regnes som pårørende og har lovfestede rettigheter til informasjon og nødvendig…
- Søsken som tar på seg voksenansvarNår et barn systematisk tar på seg ansvar som tilhører de voksne – enten for det nevrodiverse søskenet eller for foreldrene selv – kalles det…
- Søsken til barn med alvorlig eller dyp psykisk utviklingshemmingSøsken til barn med alvorlig eller dyp PU lever i en familie med uvanlige betingelser: mye av foreldrenes tid og ressurser er bundet opp, venner…
- Søsken til barn med alvorlige atferdsvanskerSøsken til barn med alvorlige atferdsvansker lever i en hverdag preget av uforutsigbarhet, usynlighet og i mange tilfeller direkte frykt. De er en…
- Søsken til barn med DCD: sport, sammenligning og hva som hjelperSøsken til barn med DCD kan oppleve at familien er annerledes, at det ene barnet får mer tilpasning, og at motoriske sammenligninger er vanskelige.…
- Søsken til barn med TouretteSøsken til barn med Tourette er ofte de stille i familien – de som tar minst plass fordi de ser at andre trenger mer. Over tid kan dette bygge…
- Søsken til funksjonshemmede barn — egne rettigheter og tilbudSøsken til barn med funksjonsnedsettelse har egne behov som lett overses. De har rett til støtte fra hjelpeapparatet — ikke bare som pårørende, men…
- Søskenet sliter — konkrete tiltak når bror eller søster trenger hjelpSøsken til barn med diagnose har forhøyet risiko for angst, tristhet, atferdsproblemer og opplevelse av usynlighet. Når du ser at et søsken sliter…
- Søskenflokk og avgjørelsen om å få flere barnAvgjørelsen om å få flere barn er personlig og kompleks, og det finnes ikke ett riktig svar. Det er fornuftig å tenke gjennom både arvelige faktorer…
- Søskenrelasjoner og autisme — når bror eller søster er på et annet stedSøsken til autistiske barn lever i en kompleks situasjon — glad i sin bror eller søster, men frustrert over mye av det som følger med. Åpen…
- Søskensamtaler om diagnose — hva sier du til dem?Søsken trenger ærlig, alderstilpasset informasjon om diagnosen — ikke overdrevne forklaringer eller taushet. Å forstå hva som skjer med broren eller…
- Søskensjalusi når ett barn har diagnoseSøskensjalusi er vanlig og forståelig når ett barn i familien krever mye mer tid og ressurser. Det er ikke et tegn på at søskenet er vanskelig — det…
- Tilknytning og omsorg i fosterhjem — hva fosterforeldre trenger å viteBarn i fosterhjem har ofte opplevd omsorgssvikt, neglekt eller gjentatte brudd i tilknytningsrelasjoner. Tilknytningsvansker er vanlig og kan vises…
- Tourette i familienTourette er en familiediagnose i den forstand at den preger hverdagen til alle som bor tett på barnet. Foreldre bærer mye, søsken er ofte oversett…
- Tvang og samtykke i behandling av barnTvang i helse og omsorg er strengt regulert og skal alltid være siste utvei. Barn har rett til medvirkning i beslutninger om seg selv, tilpasset…
- Ulik oppdragelse av barn med ulike behovAt barn med autisme, ADHD, Tourette eller utviklingshemming har andre regler og forventninger er ikke urettferdig – det er tilpasset. Forklar dette…
- Voksne barn som omsorgspersoner for foreldre med diagnoseNår du som voksent barn tar omsorgsansvar for en forelder med en diagnose — psykisk lidelse, demens, utviklingshemning, alvorlig somatisk sykdom — er…
- Voksne søsken til person med autisme eller psykisk utviklingshemningVoksne søsken er pårørende — men de har ingen juridisk plikt til å overta omsorgen når foreldrene ikke lenger kan. Ansvaret ligger hos kommunen.…
- Ytelser og rettigheter ved samlivsbrudd med funksjonsvarierende barnVed samlivsbrudd overføres ikke ytelsene automatisk — de er knyttet til den forelderen som bor fast med barnet eller utfører det meste av omsorgen.…
- Å ha en forelder med autisme eller ADHDBarn av nevrodiverse foreldre opplever en blanding av ressurser og utfordringer, avhengig av forelderens funksjonsnivå og grad av selvforståelse.…
- Å ha et familiemedlem med løpsk tale — støtte uten å korrigereFamiliens rolle er avgjørende for om personen med løpsk tale utvikler god selvtillit rundt talen sin eller begynner å unngå kommunikasjon. Å lytte…
- Å ha samme diagnose som barnet sitt — hva er særlig viktig?Du har en unik innsikt i barnets indre liv, men du bærer også egne ubearbeidede erfaringer og sårbare mønstre. Det som hjelper mest er selvkunnskap…
- Å leve med selektiv mutisme – familiens hverdagSelektiv mutisme preger ikke bare barnet — den former hele familiens hverdag, sosiale liv og indre dynamikk. Å forstå at tausheten er angst og ikke…
- Å søke hjelp for barnets vane — en guide for familienVeien til hjelp starter hos fastlegen, som kan henvise videre til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Der finnes evidensbaserte behandlingsmetoder…
- Å ta imot et barns diagnose — den første tidenÅ ta imot et barns diagnose er for mange en sorgprosess — ikke alltid trist, men alltid omveltende. Diagnosen er informasjon, ikke dom, og den første…
- Å være forelder med ADHD til et barn med ADHDDu forstår barnet ditt innenfra på en måte andre ikke gjør. Samtidig kan to hjerner som begge strever med struktur, impulsivitet og regulering skape…
- Å være forelder til barn med alvorlig utviklingshemmingÅ være forelder til et barn med alvorlig PU er en livslang rolle som inneholder ekstraordinær nærhet, glede og tilknytning — men også sorg…