ADHD og angst (komorbiditet)
Kort svar
Ofte begge deler, og det er verdt å skille dem, fordi de behandles ulikt. Den viktigste forskjellen ligger ikke i om barnet vegrer seg, men i hvorfor: ved angst er unngåelsen drevet av frykt for noe bestemt, ved ADHD av at oppgaven er uoverkommelig å komme i gang med. De ser like ut utenfra, og bare den ene av dem blir bedre av eksponering. Uro, dårlig konsentrasjon og søvnvansker finnes i begge tilstandene, så symptomlisten alene avgjør ingenting.
Når gjelder det
- Barnet har ADHD-diagnose og er blitt merkbart mer bekymret eller unnvikende
- Vegringen har vokst gradvis, i takt med at kravene har økt
- Barnet utsetter og unngår, men klarer det samme når en voksen sitter ved siden av
- Uroen tolkes som ADHD av noen og som angst av andre
- Angstbehandling er prøvd uten effekt, eller omvendt
- Ungdommen er begynt å vegre seg for skolen
Les videre i appen
Hele guiden er gratis i Sydvest.
Slik går du fram, dokumentasjonen du trenger, vanlige feil — og svar på det som gjelder akkurat din situasjon.
Se hvordan appen virker →Kilder
Se også
- Behandling av angst hos barn og unge
- Angst maskert som atferdsproblemer
- Angst som komorbiditet ved autisme
- Angst hos barn – hverdag og strategier
- Foreldre til barn med angst — accommodation og hva som hjelper
- Eksponeringsbehandling – prinsipper
- Kognitiv atferdsterapi (KAT)
- Selvfølelse og psykisk helse hos barn med diagnose
Dette er skrevet for å hjelpe deg å forstå hva du kan be om, og er ikke juridisk rådgivning. Satser, frister og regelverk endres — sjekk alltid mot kilden før du sender noe.