Depresjon og autisme
Depresjon er vanlig ved autisme, men den ser ofte annerledes ut enn den gjør ellers. Tydeligst er som regel funksjonsfallet: rutiner som pleide å gå, går ikke lenger, spesialinteressen slutter å gi glede, og behovet for shutdown øker. Uttrykt tristhet kan mangle helt. Den vanligste feilen er diagnostisk overskygging — at alt tilskrives autismen og ingen leter etter depresjonen. Behandling virker, men rammene må tilpasses. Viktig: «Han har det vel som han alltid har hatt det» er ikke en vurdering. Spørsmålet er ikke om personen virker trist, men om funksjonsnivået har falt sammenliknet med hans eget utgangspunkt for et halvt år siden.
Når gjelder det
- Ting som pleide å fungere, har sluttet å fungere — og ingen finner en ytre forklaring.
- Spesialinteressen er borte, eller gir ikke lenger glede.
- Behovet for å trekke seg tilbake har økt merkbart, og shutdown kommer oftere.
- Søvn, spising eller hygiene har endret seg over tid.
- Personen sier selv at noe er galt, men får ikke satt ord på hva.
- Hjelpeapparatet forklarer endringen med autismen uten å ha undersøkt noe annet.
Hele guiden er gratis i Sydvest.
Slik går du fram, dokumentasjonen du trenger, vanlige feil — og svar på det som gjelder akkurat din situasjon.
Se hvordan appen virker →Kilder
Se også
- Overlapp mellom psykiske lidelser og nevroulikheter
- Autistisk utbrenthet — hva det er og hva som hjelper
- DPS-behandling og tilpasninger for voksne med autisme
- Behandling av depresjon
- Utredning av depresjon hos voksne
- Leve med depresjon i hverdagen
- Masking og camouflage — å skjule vansker
- Meltdown og shutdown – hva det er og hva du gjør
- Nettverkets rolle i en krise
Dette er skrevet for å hjelpe deg å forstå hva du kan be om, og er ikke juridisk rådgivning. Satser, frister og regelverk endres — sjekk alltid mot kilden før du sender noe.