Beredskapsplan for skolen — hva skjer hvis barnet mitt får en krise eller meltdown?
Vær oppmerksom på at ordet «beredskapsplan» ikke finnes i opplæringslova, og at ingen paragraf gir rett til å kreve en. Veien dit går et annet sted, og den er sterkere: sier du skriftlig at barnet ikke har et trygt og godt skolemiljø, plikter skolen etter opplæringslova § 12-4 tredje ledd å «lage ein skriftleg plan for tiltaka i ei sak». Gjør de det ikke, kan saken meldes til statsforvalteren etter § 12-6 første ledd — «etter at saka er tatt opp med rektor» og det har gått minst en uke. Andre ledd sier hva statsforvalteren da gjør: «Statsforvaltaren skal avgjere om plikta til å rette opp situasjonen med eigna tiltak etter § 12-4 andre ledd og plikta til å lage ein skriftleg plan etter § 12-4 tredje ledd er oppfylt.» Du bytter altså en plan skolen kan si nei til, mot en plan noen kan pålegge dem å lage. En god beredskapsplan beskriver triggere, hva skolen skal gjøre steg for steg, hvem de skal ringe, og hvor barnet kan være trygt. Den bør inngå i barnets individuelle opplæringsplan (IOP) eller tilsvarende.
Når gjelder det
- Barnet har autisme, ADHD, Tourette, utviklingshemming eller andre tilstander som kan føre til meltdown, shutdown eller alvorlig emosjonell krise på skolen.
- Barnet har hatt alvorlige kriser på skolen tidligere, og det ikke var klart hva personalet skulle gjøre.
- Skolen ringer deg hjem regelmessig uten å ha en plan for hva de gjør frem til du ankommer.
- Barnet er urolig, angstfylt eller nekter å gå på skolen av frykt for å «miste kontrollen» foran andre.
- Det skal skrives eller revideres en IOP og du ønsker at kriseberedskap inngår.
Hele guiden er gratis i Sydvest.
Slik går du fram, dokumentasjonen du trenger, vanlige feil — og svar på det som gjelder akkurat din situasjon.
Se hvordan appen virker →Kilder
Se også
Dette er skrevet for å hjelpe deg å forstå hva du kan be om, og er ikke juridisk rådgivning. Satser, frister og regelverk endres — sjekk alltid mot kilden før du sender noe.