Guider · 71 guider
Ungdom
Tenårene med en diagnose — selvstendighet, skole, venner, identitet og veien mot voksenlivet.
Alle guider om Ungdom · A–Å
- Angst og depresjon som ung med nevroulikhetAngst og depresjon er svært vanlig ved nevroutviklingsforstyrrelser. Du fortjener hjelp for begge deler — og det er ikke ditt ansvar å ha det bedre…
- Angst og skolefravær som tenåringAngst er en av de vanligste årsakene til skolefravær hos tenåringer, og det handler ikke om latskap eller skulking — det er en reel psykisk…
- Autisme og identitet — å forstå seg selv etter diagnoseEn autismediagnose endrer ikke hvem du er — den gir ord på noe som alltid har vært en del av deg. Mange opplever at diagnosen gir lettelse og…
- Dating-apper og nettkjæring for unge med autisme eller ADHDJa, mange unge med autisme eller ADHD bruker dating-apper og knytter kontakt på nett. Det er viktig å kjenne til både mulighetene og risikoen.…
- DCD i ungdomsalder: bilkjøring, dating, videregående og arbeidslivetUngdomstiden bringer nye motoriske krav: bilkjøring, dating, videregående gym og arbeidsliv. Mange ungdommer med DCD har utviklet…
- Dysleksi på videregående og høyere utdanning: Lånekassen, Statped og rettigheterPå videregående har du rett til tilpasset opplæring og spesialundervisning. Eksamenstilrettelegging søkes hvert år. I høyere utdanning søker du…
- Foreldres innsyn og rett til informasjon om ungdommens helseDet avhenger av alderen din. Fra 12 år har du rett til å holde visse opplysninger utenfor foreldrenes innsyn. Fra 16 år er du som hovedregel…
- Fremtidsangst og usikkerhet om livet videreFremtidsangst er svært vanlig blant tenåringer, og med ADHD eller autisme kan usikkerheten kjennes ekstra intens fordi det er vanskeligere å se for…
- Fritid og deltakelse som tenåring med diagnoseMange tenåringer med diagnose trekker seg gradvis fra fritidsaktiviteter fordi de er slitne, opplever sosiale vansker eller føler at de ikke passer…
- Gaming og avhengighet hos ungdomIntensiv gaming hos ungdom med nevroutviklingsforstyrrelser og ADHD er oftest funksjonell – ikke patologisk. Spillet gir dopamin, kontroll og sosial…
- Hjemmeundervisning og alternative arenaer ved skolevegringJa. Opplæringsloven gir kommunen plikt til å sørge for at alle elever får opplæring — selv om de ikke kan møte på skolen. Hjemmeundervisning…
- Hva er psykose, og kan det ramme ungdom med autisme eller ADHD?Psykose er en tilstand der hjernen mister kontakten med virkeligheten — med hallusinasjoner, vrangforestillinger eller alvorlig desorganisert…
- Hva skjer med diagnosen i overgangen til voksen?Mange unge opplever overgangen til voksentjenester som brå og forvirrende. Behandling, oppfølging og rettigheter endrer seg, men du mister ikke…
- Hva skjer med rettighetene mine når jeg fyller 18?Når du fyller 18 blir du myndig. Det betyr at du selv overtar alle beslutninger om din egen helse og dine egne tjenester — foreldrene dine kan ikke…
- Hva tilbyr helsestasjonen for ungdom og hvordan bruker vi det?Helsestasjonen for ungdom er et gratis og lavterskeltilbud der ungdom kan snakke med helsesykepleier eller lege om helse, trivsel, kropp og…
- Kjæresteforhold med autisme eller ADHDKjæresteforhold er mulig og kan fungere godt med autisme eller ADHD. Det kan kreve mer kommunikasjon og tydelighet enn man ser i filmer, men det er…
- Kjærlighet, seksualitet og relasjoner som autistisk ungdomAutistiske ungdommer har like stor interesse for kjærlighet og seksualitet som andre — men de sosiale kodene er mer uforståelige og risikoen for…
- Kjønnsidentitet og autisme eller ADHDForskning viser at kjønnsdiversitet er mer utbredt blant autister enn i befolkningen ellers. Det er ikke en tilfeldig sammenheng — autister er ofte…
- Kommunikasjon med ungdom som ikke vil snakkeUngdommen kommuniserer gjennom tilstedeværelse, ikke bare ord. Ikke press på samtaler. Skap situasjoner der prat skjer naturlig — i bilen, under…
- Konflikt med foreldre som tenåring med ADHD eller autismeKonflikter mellom tenåringer med ADHD eller autisme og foreldre er vanlig, og det er som regel ikke én parts feil. Begge sider kjenner på…
- Konkurranseidrett og prestasjonskrav med diagnoseJa, mange med ADHD og autisme driver aktivt med konkurranseidrett og opplever det som meningsfylt. Diagnosen skaper noen spesifikke utfordringer, men…
- Leksehjelp, støtte og tilrettelegging utenfor skolenJa, det finnes flere tilbud — noen gratis, noen gjennom kommunen og noen du kan søke om. Du trenger ikke klare alt alene, og det å be om hjelp er…
- Lekser og hjemmearbeid i ungdomsskolen med diagnoseLeksevegring og leksevansker er svært vanlig blant elever med ADHD, autisme og lærevansker. Det skyldes sjelden latskap — det skyldes oftest at…
- Løpsk tale i ungdomsalder — selvbevissthet, venner og identitetTenårene er en tid der kommunikasjon betyr mer enn noensinne — og løpsk tale kan gjøre sosiale situasjoner ekstra krevende. Ungdom med løpsk tale…
- Mentorordninger og støttepersoner for ungdom med diagnoseEn mentor er en voksenperson som følger deg over tid — ikke som behandler, men som en støttespiller som hjelper deg å navigere skole, arbeidsliv og…
- Mobbing og sosial ekskludering på ungdomsskolenMobbing og sosial ekskludering er dessverre vanlig blant ungdom med nevroutviklingsforstyrrelser, og det er ikke noe du har fortjent eller må tåle.…
- Overgang fra videregående til voksenliv med diagnoseMange rettigheter og tjenester endres ved fylte 18 (og 23) år. Det er viktig å starte planleggingen av overgangen tidlig, gjerne to år i forveien…
- Prestasjonskrav og karakterpress i ungdomsalderen med nevroutviklingsavvikUngdom med autisme, ADHD, lærevansker eller andre nevroutviklingsdiagnoser opplever prestasjonshverdagen annerledes enn mange jevnaldrende.…
- Psykisk helsehjelp på videregående skolePå videregående skole finnes det flere du kan kontakte: helsesykepleier, rådgiver og eventuelt en psykolog i skolehelsetjenesten. De har ulike…
- Rett til videregående opplæringAlle som har fullført grunnskolen har rett til videregående opplæring, og retten varer til studie- eller yrkeskompetanse er oppnådd — ikke i et fast…
- Rus og selvmedisinering ved ADHD og autismeJa — ungdom med ubehandlet eller underbehandlet ADHD har dobbel til tredobbel risiko for rusproblemer sammenlignet med jevnaldrende. Mekanismen er…
- Seksualitet, kropp og identitet i ungdomsårene med diagnoseJa, det er svært vanlig. Mange med nevroulikhet eller andre diagnoser opplever kropp, seksualitet og identitet på måter som ikke alltid stemmer…
- Selektiv mutisme i ungdomsalderSelektiv mutisme hos ungdom er en annen situasjon enn hos yngre barn — de sosiale kravene er høyere, identitetsutviklingen er mer sårbar, og videre…
- Selvbestemmelse fra 16 år — ungdoms rettigheter i helsehjelpFra 16 år har ungdom selvbestemmelsesrett i de fleste helsespørsmål — de kan samtykke til behandling og be om at foreldrene ikke informeres. Det…
- Selvskading i tenårene: hva gjør pårørendeDet er riktig å ta det på alvor, men ikke få panikk. Selvskading er som regel et tegn på at noe er vondt inni, ikke et forsøk på å ta livet sitt. Det…
- Sette grenser for ungdom uten konfliktGrenser settes best tydelig, forutsigbart og uten maktspill. Forklar konsekvenser på forhånd, ikke som straff i øyeblikket. Ungdom med autisme og…
- Sosial angst i ungdomsalder — videregående, sosiale medier og datingSosial angst intensiveres gjerne i ungdomsalder fordi sosial evaluering og tilhørighet er biologisk høystatusarenaer i den alderen. Videregående…
- Sosial status og vennskap i tenårene med diagnoseNei, det må ikke være sånn — men det er svært vanlig å oppleve det slik som tenåring med nevroulikhet. Det sosiale hierarkiet på skolen er reelt, men…
- Sosiale medier og nevroulikhet — hjelp eller trøbbel?Sosiale medier er verken bare bra eller bare dårlig — de kan gi ekte fellesskap, mestring og tilhørighet, men de kan også forsterke utfordringer som…
- Sosiale medier og nevroulikhet som ungdomSosiale medier kan forsterke utfordringer som er typiske ved ADHD og autisme: tidsmisforhold, sammenligning, sosial tolkning og søvnforstyrrelser.…
- Spiseforstyrrelse og autisme/ADHD i tenåreneJa, forskning viser at autisme og ADHD er overrepresentert blant ungdom med spiseforstyrrelse. Sensoriske vansker, rigid tenkning, impulsivitet og…
- Stamming i ungdomsalderUngdomsalder er spesielt utfordrende for den som stammer: identiteten formes gjennom kommunikasjon, dating krever ord, og sosial status bestemmes…
- Studieteknikk og læringsstrategier for ungdom med nevroutviklingsforstyrrelserUngdom med ADHD profitterer på studieteknikker som bryter ned arbeidet i korte bolker, skaper ytre struktur og bruker kropp og bevegelse aktivt i…
- Studievalg og yrkesorientering med diagnoseDiagnosen din trenger ikke bestemme hva du kan bli, men den kan hjelpe deg å velge smartere. Kunnskap om egne styrker og utfordringer gjør det…
- Ta ansvar for medisin som tenåring med ADHDÅ ta ansvar for medisin er en ferdighet som kan øves opp med riktig hjelp og rutiner. Kombinasjonen av ytre systemer (alarm, dosett, fast plass) og…
- Tale- og språkvansker i ungdomsalderTale- og språkvansker i ungdomsalder er annerledes enn i barndommen: utfordringene flyttes fra uttale til sosial kommunikasjon, skriftlig…
- Tilpasset seksualundervisning for ungdom med diagnoseJa, du har rett til undervisning som er tilpasset dine behov, og det gjelder også seksualundervisning. Mange opplever at vanlig undervisning er for…
- Tilrettelegging på eksamen og prøverJa — elever med dokumenterte vansker har rett til tilrettelegging på eksamen. Det kan bety utvidet tid, eget rom, bruk av PC, hvilepauser og andre…
- Tilrettelegging på videregående — hva kan du søke om?På videregående kan du søke om en rekke tilretteleggingstiltak — fra ekstra tid på eksamen til alternativ vurderingsform og fritak fra enkeltfag. Du…
- Ungdom med autisme eller ADHD i politisk og samfunnsengasjementJa, absolutt. Mange unge med nevroutviklingsavvik engasjerer seg politisk og bidrar verdifullt i ungdomsorganisasjoner, elevråd og lokalpolitikk. Det…
- Ungdom med autisme eller ADHD og utfordringer med kroppsbilde og spiseforstyrrelserUngdom med autisme eller ADHD har forhøyet risiko for å utvikle problematisk forhold til mat og kropp. Årsaken er sammensatt og inkluderer sensoriske…
- Ungdom med diagnose i møte med politietMøter med politiet kan være mer krevende og misforståtte for ungdom med nevroutviklingsdiagnoser. Du har rettigheter i slike situasjoner, og det…
- Ungdommen dropper ut av skolenSkolefrafall ved autisme og ADHD skyldes oftest at tilbudet ikke er tilrettelagt godt nok. Krev individuell tilrettelegging, vurder alternative…
- Ungdommen isolerer seg på rommetIsolasjon på rommet kan være normal tenårsbehov for privathet, autistisk utmattelse eller starten på klinisk isolasjon. Følg med på varighet…
- Ungdommen min med ADHD prøver ut rus — hva gjør vi nå?Oppdagelsen er alvorlig, og det er riktig å handle — men reaksjonen din de neste timene og dagene avgjør om ungdommen åpner eller lukker seg. Start…
- Ungdommen min vet ikke hva diagnosen betyr — hvordan forteller vi det?Å fortelle ungdom hva diagnosen betyr er ikke en enkelt samtale — det er en prosess. Start med det mest konkrete og personlige: hva diagnosen…
- Ungdommen vil klare seg selv — balansen mellom støtte og frihetBalansen handler om gradvis overføring av ansvar — ikke et bratt skifte. Ungdommen trenger frihet til å prøve og feile, men støtten i bakgrunnen skal…
- Ungdomsklubber og inkludering med diagnoseJa, absolutt. Alle ungdommer har rett til å delta i fritidstilbud, og kommunene er pålagt å legge til rette for inkludering. Dersom du trenger…
- Ungdomstiden med lett utviklingshemmingUngdomstiden er krevende for de fleste — for ungdom med lett PU er det ekstra krevende fordi gapet mellom dem og jevnaldrende gjerne blir tydeligere…
- Universitet og høyskole — tilrettelegging og økonomi ved diagnoseUnge med nevroutviklingsforstyrrelser eller funksjonsnedsettelser har rett til tilrettelegging i høyere utdanning — eksamen, undervisning og…
- Utseende, kropp og identitetsdannelse med diagnoseDiagnosen din kan påvirke hvordan du opplever kroppen og utseendet ditt på måter som ikke alltid er åpenbare. Det handler ikke bare om å se seg i…
- Valg av utdanningsprogram på videregående med diagnoseDet finnes ingen diagnosebasert fasit for utdanningsvalg, men kjennskap til egne styrker, arbeidsformer og sensoriske behov gjør valget enklere.…
- Vennskap og sosiale relasjoner i tenårene med autismeSosial ensomhet er svært vanlig hos autistiske ungdommer, og det kan gi depresjon og angst. Det finnes konkrete veier til vennskap — men de ser…
- Vennskap som tenåring med nevroulikhetDet er ingenting galt med deg. Vennskap fungerer annerledes med nevroulikhet — og det finnes mange måter å ha gode vennskapsrelasjoner på som ikke…
- Yrkesveiledning og interessekartlegging ved ADHDUngdom med ADHD finner seg best til rette i yrker som passer til deres styrker — variasjon, engasjement, praktisk arbeid og autonomi. Strukturert…
- Å akseptere diagnosen som tenåringÅ akseptere en diagnose tar tid, og det er normalt å ha blandede følelser. For mange ungdommer er diagnosen en lettelse, for andre føles den som et…
- Å bygge selvbilde når du alltid har slittÅr med å ikke passe inn, slite faglig eller sosialt, og bli misforstått setter varige spor i selvfølelsen — det er ikke innbilning, det er…
- Å fortelle klassen om diagnosen dinDet er helt opp til deg. Ingen kan tvinge deg til å dele diagnosen din, og du har ingen plikt til det. Å fortelle kan gi mer forståelse og…
- Å ha deltidsjobb med diagnose som ungdomMange unge med autisme, ADHD, Tourette eller andre nevroulikheter har gode erfaringer med deltidsjobb i et miljø som passer dem. Velg arbeidsplass…
- Å kombinere jobb og skole med diagnoseÅ jobbe ved siden av skolen er mulig med diagnose, men krever bevisst planlegging. De vanligste fallgruvene er for mange arbeidstimer, feil tidspunkt…
- Å studere med diagnose i hverdagen på høyskole eller universitetMange studenter med nevroutviklingsdiagnoser opplever at det fungerte greit å komme inn på studiet, men at hverdagen med forelesninger, gruppearbeid…