Guider · 118 guider
Systemet
Hvem gjør hva, hvilke lover som gjelder, innsyn, dokumentasjon og hvordan du blir hørt.
Alle guider om Systemet · A–Å
- Ansvarsgruppe — koordinering når mange instanser er involvertEn ansvarsgruppe er et fast tverrfaglig møtepunkt mellom alle instanser som følger opp en person med sammensatte behov — skole, PPT, BUP/HABU, NAV…
- Barn med særlige behov i krisesituasjonerI en krisesituasjon har barn med funksjonsnedsettelser og særlige behov forhøyet risiko. Tjenester kan stenges, rutiner brytes, og kommunikasjonen…
- Barnekoordinator — lovfestet rett siden 2022Barnekoordinator er en lovfestet rett for familier som **har eller venter** barn med alvorlig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse, og som vil ha…
- Brukermedvirkning — din rett til å deltaDu har lovfestet rett til å delta i beslutninger om tjenester og behandling som angår deg. Det betyr ikke bare å bli informert — du skal faktisk…
- Brukerorganisasjoner — NFU, FFO, Autismeforeningen, ADHD Norge m.fl.Brukerorganisasjoner som Autismeforeningen, ADHD Norge, Tourette Norge, FFO, NFU, Mental Helse, Angstforeningen, Ananke (OCD), ROS…
- BUP versus DPS — hvem hjelper hvem?BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) hjelper barn og unge under 18 år med psykiske vansker og nevroutviklingsforstyrrelser. DPS…
- CRPD og rettighetsbasert tilnærmingCRPD er FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, og er norsk lov. Den slår fast at funksjonsnedsettelse ikke er årsaken…
- De vanligste feilene folk gjørDe fem vanligste feilene er: ikke klage ved avslag, kommunisere muntlig i stedet for skriftlig, vente for lenge med å kontakte NAV, søke uten…
- Diskriminering — vern og klagerettLikestillings- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse, kjønn, alder, etnisitet, religion og seksuell…
- Diskrimineringsvern — dine rettigheter ved nedsatt funksjonsevneJa. Likestillings- og diskrimineringsloven (2017) forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne på alle samfunnsarenaer: arbeid, utdanning…
- Dokumentasjonsoversikt – hva du trenger til ulike søknaderDokumentasjon er det som avgjør søknaden. Det gjelder å beskrive funksjonsnivå konkret, ikke diagnosen alene. De fleste søknader trenger tre ting…
- Dokumentinnsyn — retten til å se saksdokumentene dineJa. Som part i en forvaltningssak har du rett til å gjøre deg kjent med sakens dokumenter, hjemlet i forvaltningsloven § 18. Retten gjelder **også…
- Enkeltvedtak og klagerettEt enkeltvedtak er en formell beslutning fra en offentlig instans (kommunen, NAV, skolen) som gir eller avslår en rettighet. Alle enkeltvedtak kan…
- Erstatning fra staten for systemsviktJa, det er mulig — men det stilles strenge krav. Det må dokumenteres at en offentlig instans har gjort noe feil eller ulovlig, at dette har ført til…
- Ettersending av dokumentasjon i løpende sakerJa, du kan ettersende dokumentasjon i en løpende sak — og i mange tilfeller har organet plikt til å ta den med i vurderingen. Forvaltningsloven § 17…
- Familievernkontoret — gratis terapi og meglingJa. Familievernkontoret er en statlig gratis tjeneste under Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten). Hjemmel: familievernkontorloven. Tilbyr…
- FNs barnekonvensjonFNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) er inkorporert i norsk lov gjennom menneskerettsloven og gjelder som norsk lov med forrang…
- Forvaltningsloven — dine grunnleggende rettigheter overfor det offentligeForvaltningsloven er den sentrale loven som regulerer hvordan offentlige organer skal behandle saker. Den gir deg rett til å bli hørt, rett til…
- Fri rettshjelp — kan jeg få gratis advokathjelp?Fri rettshjelp er en statlig ordning som gir deg gratis eller subsidiert advokatbistand. **Ordningen ble lagt om 15. oktober 2025:** de gamle…
- Frister i spesialisthelsetjenesten og fristbruddNår du er henvist til spesialisthelsetjenesten og vurdert til å ha rett til helsehjelp, skal du få en frist for når behandlingen senest skal starte.…
- Fullmakt — gi en annen person rett til å handle på dine vegneDu kan gi en annen person fullmakt til å representere deg i kontakt med offentlige instanser. Fullmakten må som regel være skriftlig, og inneholde…
- GDPR i helse: innsyn, retting og slettingDu har rett til innsyn i din egen pasientjournal og kan kreve retting av faktafeil. Sletting er begrenset til konkrete unntakstilfeller. Helsedata…
- GDPR og dine helseopplysninger — hva du har rett tilHelseopplysninger er særlig sensitive personopplysninger og reguleres av GDPR, pasientjournalloven og helseregisterloven. Du har rett til innsyn…
- Habilitet — når kan du kreve en annen saksbehandlerJa, i visse tilfeller. Forvaltningsloven §§ 6–10 regulerer habilitet, og en saksbehandler som er inhabil skal ikke delta i behandlingen av saken. Du…
- Helse- og omsorgstjenestelovenHelse- og omsorgstjenesteloven (hol) regulerer hvilke tjenester kommunen er pliktig til å tilby. Den gir ikke direkte individuelle rettigheter til…
- Hva burde systemet gjort annerledesSystemet burde vært proaktivt i stedet for reaktivt – gi hjelp når behov oppstår, ikke etter søknad og kamp. Koordineringen burde vært automatisk…
- Hva bør stå i et referat fra møter med systemet?Et godt referat dokumenterer hvem som sa hva, hvilke beslutninger som ble tatt, hvem som er ansvarlig for hvert tiltak og hvilke frister som gjelder.…
- Hva er egenandel og frikort, og gjelder det for barn?En egenandel er din del av betalingen for helsetjenester, den delen staten ikke dekker. Frikort gir deg fritak for egenandeler resten av kalenderåret…
- Hva er en ansvarsgruppe og hvem skal delta?En ansvarsgruppe er et fast tverrfaglig team som koordinerer oppfølgingen av et barn eller en person med sammensatte behov. Gruppen møtes jevnlig…
- Hva er et enkeltvedtak, og hvorfor er det viktigEt enkeltvedtak er en skriftlig, begrunnet beslutning fra NAV, kommunen eller skolen om dine rettigheter eller plikter. Vedtaket er juridisk bindende…
- Hva er forskjellen mellom habilitering og rehabilitering?Habilitering gjelder personer som har hatt en funksjonsnedsettelse fra fødselen av eller fra tidlig barndom, og som aldri har hatt de ferdighetene de…
- Hva er forskjellen på en rettighet og en kan-tjenesteEn rettighet er lovfestet: oppfyller du vilkårene, skal du ha ytelsen og organet kan ikke avslå. En kan-tjeneste er skjønnsbasert: kommunen kan tilby…
- Hva er forskjellen på NAV, kommunen, BUP, HABU og PPTNAV er en statlig etat for trygd og arbeid. Kommunen yter lokale helse- og omsorgstjenester. BUP og HABU er deler av spesialisthelsetjenesten for…
- Hva er Helfo og hva dekkes av staten?Helfo (Helseøkonomiforvaltningen) er et statlig organ under Helsedirektoratet som forvalter rettigheter og refusjoner i helsetjenesten. Helfo dekker…
- Hva finnes av digitale selvbetjeningsløsninger hos NAV, helsenorge og kommunen?NAV, helsenorge.no og mange kommuner tilbyr digitale selvbetjeningsløsninger der du kan søke om ytelser, sende meldinger, laste opp dokumenter og…
- Hva gjør jeg først – NAV, lege eller skoleLegen alltid først – fastlegen er porten til spesialisthelsetjenesten og all videre medisinsk dokumentasjon. Skolen/PPT kan startes parallelt uten…
- Hva gjør jeg hvis alle sier "ikke vårt ansvar"Krev skriftlig avslag med begrunnelse fra hver enkelt instans – muntlig avvisning er ikke klagbart. Identifiser hvilken instans som mest sannsynlig…
- Hva gjør jeg hvis barnet mitt ikke passer inn i kriterieneKriterier er terskler, ikke absolutte vegger – og de tolkes ulikt. Krev skriftlig avslag med lovhjemmel, styrk dokumentasjonen og klag. Mange…
- Hva gjør jeg hvis barnet mitt ikke passer inn i noen kategoriMange barn faller i grenseflater mellom tjenester: for funksjonsfriske for HABU, for komplekse for ordinær BUP, ikke syk nok for…
- Hva gjør jeg hvis fagfolk er uenige med hverandreFaglig uenighet er vanlig og trenger ikke løses umiddelbart. Identifiser hva uenigheten faktisk gjelder: diagnose, tiltak eller tjenestenivå. Hent…
- Hva gjør jeg hvis ingen tar ansvarKrev skriftlig avslag fra alle instanser som avviser – muntlig avslag er ikke klagbart. Klag til riktig klageinstans og send tilsynsanmodning til…
- Hva gjør jeg hvis jeg ikke får svarManglende svar er brudd på forvaltningsloven § 11 a. Purr skriftlig til instansen og sett en rimelig svarfrist. Hjelper det ikke: serviceklage til…
- Hva gjør jeg hvis jeg mister viktige dokumenterNesten alle tapte dokumenter kan hentes inn igjen. Be om ny kopi fra den instansen som utstedte dokumentet, bruk retten til innsyn i egne…
- Hva gjør jeg hvis jeg må presse gjennom alt selvDet er strukturelt, ikke personlig. Mange er alene om dette — enten som forelder til et barn med diagnose, eller som voksen med egne psykiske…
- Hva gjør jeg hvis systemet tar for lang tid og barnet sliter nåIkke vent på systemet for å starte tilrettelegging. Skolen kan tilpasse umiddelbart uten diagnose eller enkeltvedtak. Fastlegen kan hastemarkere…
- Hva gjør jeg hvis vi får ulik beskjed fra NAV og kommunenNAV og kommunen er separate instanser med separate regelverk – de kan begge ha rett selv om de sier ulike ting. Krev skriftlig vedtak fra begge og…
- Hva har jeg krav på i Norge ved autisme eller ADHDDiagnosen gir ikke rettigheter i seg selv – dokumentert behov gjør det. I skolen gir manglende læringsutbytte rett til spesialundervisning. I NAV er…
- Hva har jeg rett på som voksen?Rettigheter avhenger av behov og funksjonsnedsettelse — ikke av diagnosen alene. Som voksen er inngangsdørene fastlegen (helse), NAV (økonomi og…
- Hvem har egentlig ansvar for barnet mittAnsvaret for å yte tjenestene er fordelt mellom NAV (statlig), kommunen og spesialisthelsetjenesten etter separate lover — men ansvaret for å…
- Hvor begynner jeg i systemetStart alltid med fastlegen – de er porten til spesialisthelsetjenesten. Kontakt PPT parallelt for barn i barnehage eller skole. Kommunale tjenester…
- Hvor begynner jeg i systemet som voksenStart med fastlegen — de er porten til spesialisthelsetjenesten og kan utstede henvisninger til DPS, HAVO og spesialister. Kommunale tjenester og…
- Hvordan dokumenterer jeg behov bedreGod behovsdokumentasjon er konkret, tidsangivende og sammenlignet med jevnaldrende. En logg over to uker med konkrete timer og oppgaver er mer…
- Hvordan følger jeg opp en søknad jeg har sendtSjekk status i Ditt NAV (nav.no) for NAV-saker og i kommunens portal for kommunale saker. Kontakt instansen skriftlig etter fire til seks uker uten…
- Hvordan får jeg en person som koordinerer altKoordinator og individuell plan er en lovfestet rettighet for alle med langvarige og koordinerte tjenestebehov. Du ber kommunens koordinerende enhet…
- Hvordan prioriterer jeg hva jeg skal gjøre førstPrioriter etter to spørsmål: haster det, og hva skjer hvis jeg venter? Klagefrister og barnets akutte trygghet er alltid øverst. Alt annet kan vente.…
- Hvordan skriver man et godt klagebrev?Et godt klagebrev er kortfattet, konkret og strukturert. Det identifiserer vedtaket du klager på, forklarer hva du mener er feil og hva du krever i…
- Hvordan unngår jeg å bli kastet mellom instanserÅ bli sendt videre mellom instanser skyldes uklart ansvar og manglende koordinering. Krev skriftlig svar ved avvisning – da har du noe å klage på.…
- Hvorfor er det så vanskelig å få hjelp i NorgeSystemet er fragmentert, søknadsbasert og ressursbegrenset. Ingen instans har ansvar for helheten, og koordinering skjer ikke automatisk. Dette er…
- Hvorfor er skriftlig kommunikasjon med systemet viktig?Skriftlig kommunikasjon skaper dokumentasjon. Det du skriver ned kan brukes i en klagesak, i kontakt med ombudet eller i en tilsynssak. Det du sier i…
- Hvorfor er systemet så vanskelig å navigereSystemet er fragmentert ved design: NAV, kommunen og spesialisthelsetjenesten er separate etater med separate budsjetter, lovverk og klageinstanser.…
- Hvorfor må jeg fortelle historien min om og om igjenNorsk forvaltning er fragmentert: NAV, kommunen, skolen og spesialisthelsetjenesten har separate journaler og deler ikke informasjon uten samtykke.…
- Hvorfor må jeg søke på nytt hele tidenVedtak er tidsbegrenset etter norsk forvaltningsrett – systemet er ikke designet for automatisk videreføring. Noen vedtak er ettårige, andre gjelder…
- Individuell plan i praksis — neste steg etter vedtakEt vedtak om individuell plan er starten, ikke målet. Neste steg er å peke ut en koordinator, holde et oppstartsmøte, og begynne å fylle planen med…
- Innsyn i journal og rett til å rette feilDu har rett til innsyn i barnets journal, men aldersgrensene deler i tre: under 12 år har foreldrene innsyn, mellom 12 og 16 kan barnet motsette seg…
- IOP og individuell plan — hva er forskjellen?IOP er en plan som skolen lager for elever som har vedtak om spesialundervisning, og reguleres av opplæringsloven. Individuell plan (IP) er en…
- Kan barnet få hjelp selv om det ikke er "sykt nok"De fleste tjenester vurderer faktisk funksjon og behov – ikke alvorlighetsgrad av diagnose. "Ikke sykt nok" er sjelden en juridisk avslagsgrunn. Spør…
- Kan jeg få dekket reiseutgifter til behandling?Ja, du kan ha rett til å få dekket nødvendige reiseutgifter til og fra godkjent helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Ordningen administreres av…
- Kan jeg få hjelp selv om barnet ikke har diagnoseJa. Mange viktige tjenester – PPT, avlastning, støttekontakt og individuell plan – er basert på dokumentert behov, ikke diagnose. Kommunale tjenester…
- Kan jeg ringe og få raskere behandlingTelefon endrer sjelden køplass eller saksbehandlingstid. Men å ringe for å rapportere forverring, spørre om fremdrift eller melde fra om akutt behov…
- Karrieresenteret — gratis karriereveiledning for alle voksneKarrieresentre er fylkeskommunale tjenester som gir gratis og upartisk karriereveiledning til alle over videregående alder. De hjelper deg med å…
- Klage til Statsforvalteren — når og hvordanStatsforvalteren er klageinstans for de fleste vedtak fra kommunen og for brudd på pasientrettigheter. Du klager først til den instansen som fattet…
- Klagefrist — hva er fristen og hva skjer om du overser denKlagefristen er normalt tre uker fra du mottok vedtaket, jf. forvaltningsloven § 29. Har du oversittet fristen, er ikke alt nødvendigvis tapt: du kan…
- Konfliktrådet — alternativ til klage og rettssakKonfliktrådet er en gratis statlig tjeneste der konflikter løses ved megling mellom partene. Det kan brukes ved konflikter med skole, kommune eller…
- Koordinerende enhet i kommunenKoordinerende enhet er det offisielle inngangspunktet i kommunen for å be om koordinator, individuell plan eller samordnet hjelp. Hver kommune skal…
- Koordinering på tvers av instanserKoordinering er din rett, ikke en gunst. Hvis barnet ditt mottar tjenester fra to eller flere instanser, har familien rett til å få oppnevnt en…
- Lovhenvisninger i brev og klagerRiktig bruk av lovhenvisninger gjør klagen din mer konkret, vanskeligere å avvise og signaliserer at du kjenner dine rettigheter. Du trenger ikke å…
- Minoritetsspråklig familie og barnets diagnoseOffentlige organer har plikt til å bruke tolk «når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og…
- Nasjonale faglige retningslinjer — hva er det og kan vi bruke dem?Nasjonale faglige retningslinjer er Helsedirektoratets anbefalinger for hva som er god praksis innen et fagfelt. De er ikke juridisk bindende slik…
- NAV-brukerkoordinator — rolle og rettigheterEn brukerkoordinator i NAV er en fast kontaktperson som skal hjelpe deg som har sammensatte behov og trenger bistand fra flere deler av NAV. Du har…
- Navigere systemet smartest muligDe fem viktigste prinsippene: alt skriftlig, klag alltid ved avslag, aktiver koordinator tidlig, kjenn klageinstansene og søk hjelp fra…
- Når du trenger diagnose for å få hjelpNei, ikke alltid — og ofte ikke i det hele tatt. Mange av de viktigste tjenestene og støtteordningene i Norge er behovsbaserte, ikke diagnosebaserte.…
- Opplæringsloven kapittel 11 — spesialundervisningOpplæringslova kapittel 11 (fra 2024-loven, som erstattet kapittel 5 i 1998-loven) regulerer retten for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte…
- Opprette og drive en ansvarsgruppeEn ansvarsgruppe er et uformelt samarbeidsforum der alle fagpersoner rundt et barn eller en voksen møtes og koordinerer innsatsen. Du kan be om…
- Organisere papirene mineBruk én fysisk eller digital mappe per instans. Scan alle papirdokumenter med telefonen umiddelbart og legg dem i riktig mappe. Oppbevar alle…
- Oversikt over rettigheterRettigheter avhenger av alder, diagnose, funksjon og behov – ikke av diagnosen alene. FFO Rettighetssenteret og pasient- og brukerombudet kan gi deg…
- Partsrettigheter — hva har du krav på som part i en forvaltningssakÅ være part i en forvaltningssak betyr at du er den saken direkte angår — typisk den som søker om en tjeneste eller ytelse. Som part har du en rekke…
- Pasient- og brukerombudetPasient- og brukerombudet er et gratis, uavhengig hjelpetilbud som bistår med rettighetene dine i helse- og omsorgstjenestene og NAV. De hjelper med…
- Pasientrettigheter — hva er de viktigste jeg bør kjenne til?Pasient- og brukerrettighetsloven gir deg rett til nødvendig helsehjelp, medvirkning i behandlingen, innsyn i journalen din og en klagemekanisme når…
- Personopplysninger i offentlige registreStaten fører en rekke registre med personopplysninger, blant annet Folkeregisteret, NAV, Helseregistre og Lånekassen. Du har rett til innsyn i…
- Politiattest ved arbeid med sårbare grupperMange som arbeider med barn eller personer med funksjonsnedsettelse har plikt til å fremlegge politiattest. Attesten skal vise om personen er dømt…
- PP-tjenesten — hva tilbyr de?PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste) er en kommunal og fylkeskommunal rådgivingstjeneste for barn, unge og voksne som har behov for…
- Psykisk utviklingshemning — rettigheterRettighetene følger behovet og vedtaket, ikke graden av utviklingshemning. Det finnes ingen tjenesteliste som er forbeholdt alvorlig eller dyp…
- Pårørenderettigheter — hva loven sierPårørende har flere lovfestede rettigheter: rett til informasjon om personens helsetilstand (når personen samtykker eller er ute av stand til å…
- Rett til å velge behandlingsstedDu har rett til å velge hvor du vil motta planlagt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Du kan velge mellom offentlige behandlingssteder i hele…
- Rettigheter i spesialisthelsetjenesten — frist for vurdering, fritt valg, klagerettDu har rett til å få henvisningen vurdert innen 10 virkedager, og vurderingsbrevet skal inneholde en individuell frist for når behandlingen senest…
- Rettigheter ved sammensatte utviklingsvanskerBarn med F83 har rett til spesialundervisning, individuell plan, koordinator, hjelpemidler og avlastning. Ingen av disse er automatiske — de må søkes…
- Rettighetsoversikt for voksne med autismeSom voksen med autismediagnose har du rettigheter innen helse, arbeid, økonomi og dagligliv — men mange av disse krever at du selv tar initiativ til…
- Sakkyndig vurdering vs. enkeltvedtak — hva er forskjellen?En sakkyndig vurdering er en faglig uttalelse fra en fagperson (for eksempel PPT, BUP eller spesialist) som sier noe om barnets behov eller…
- Samarbeid BUP og skoleBUP og skolen tilhører to ulike systemer med hver sine lover, og BUP har ingen instruksjonsmyndighet over skolen. En anbefaling fra BUP er ikke et…
- Samtykke i forvaltningsrettslig forstandSamtykke er en frivillig, informert og uttrykkelig tillatelse fra den som er berørt, til at en handling kan gjennomføres eller at opplysninger kan…
- Sivilombudet — hva er det og når kan det hjelpe meg?Sivilombudet er Stortingets uavhengige kontrollorgan for forvaltningen. De undersøker om offentlige instanser har behandlet deg rettferdig og i tråd…
- Skriftlig kommunikasjon med NAV — slik gjør du det effektivtNAV er en stor forvaltningsorganisasjon med mange saksbehandlere og systemer. Skriftlig kommunikasjon gjennom «Skriv til oss»-funksjonen på nav.no er…
- Statens helsetilsyn og varsling ved sviktHelsetilsynet er øverste tilsynsorgan for helse- og omsorgstjenester. Du kan varsle om alvorlig svikt i helsetjenesten — spesielt hendelser som har…
- Statped — hva tilbyr de og hvem kan søke?Statped er en statlig spesialpedagogisk støttetjeneste som gir veiledning og kompetanseheving til kommuner og fylkeskommuner i saker som gjelder barn…
- Statsforvalteren — hva gjør de og når kontakter jeg dem?Statsforvalteren er statens regionale representant og fører tilsyn med kommunene og helsetjenestene. De behandler klager på enkeltvedtak fra kommunen…
- Støttekontakt versus BPA: hva er forskjellenStøttekontakt er en kommunal tjeneste der kommunen tildeler en person som hjelper til med sosialt samvær og fritidsaktiviteter. BPA (brukerstyrt…
- Taushetsplikt og samtykke — hva betyr det for min sak?Taushetsplikt betyr at fagpersoner ikke kan dele opplysninger om deg uten at du har samtykket. Samtykke er din aktive godkjenning til at opplysninger…
- Tildelingskontoret i kommunen — slik fungerer detTildelingskontoret — også kalt forvaltningskontoret eller bestillerkontoret — er den kommunale enheten som mottar, vurderer og fatter vedtak om…
- Tolketjeneste — kan jeg få tolk i møter med NAV, skole og helsevesen?Ja. Offentlige instanser har plikt til å sørge for at kommunikasjonen er forsvarlig, og i mange tilfeller innebærer det å tilby kvalifisert tolk.…
- Universell utforming — rett til tilgjengelighet for alleUniversell utforming er det offentliges plikt til å gjøre bygg, transport, nettsider og produkter tilgjengelige for alle — inkludert personer med…
- Vergemål for voksne med psykisk utviklingshemmingVergemål er en ordning som gir en annen person rett til å handle på vegne av noen som trenger hjelp til å ivareta egne interesser. Det finnes ulike…
- Vergemål og fremtidsfullmakt ved nevroutviklingsforstyrrelseNår et barn fyller 18 år mister foreldrene automatisk rett til å handle på barnets vegne. For mange med psykisk utviklingshemning eller andre…
- Vergemål og samtykkekompetanse ved psykisk utviklingshemmingVergemål er nødvendig når en voksen person ikke har samtykkekompetanse til å ivareta sine egne interesser i juridiske og økonomiske spørsmål. For…
- Vergemål ved lett og moderat utviklingshemmingVergemål er ikke automatisk nødvendig ved lett eller moderat PU — det avhenger av personens faktiske behov for støtte i juridiske og økonomiske…
- Vergemål versus selvbestemmelseVergemål begrenser ikke automatisk selvbestemmelsesretten. Et vergemål skal tilpasses den enkeltes behov og kan avgrenses til bestemte områder.…
- Voksenhabilitering — hva tilbyr tjenesten?Voksenhabilitering er en spesialisthelsetjeneste for voksne (fra 18 år) med nedsatt funksjonsevne — som autisme, ADHD, cerebral parese, Down syndrom…
- Voksne med nevroutviklingsdiagnoser som faller mellom systemeneVoksne med nevroutviklingsdiagnoser havner ofte i et tomrom mellom DPS, voksenhabilitering (HAVO), NAV og kommunal psykisk helsetjeneste. Ingen av…
- Å lese og tolke et forvaltningsvedtakEt forvaltningsvedtak skal inneholde konklusjon, begrunnelse og opplysning om klagerett. Å forstå strukturen hjelper deg å vurdere om vedtaket er…